Nille Lauvås
Nille Lauvås

Livet etter sjokket

Nille Lauvås var på jobb i regjeringskvartalet da bomben gikk av den 22. juli 2011. Kroppen gikk i alarmberedskap. Det fortsatte den med. Stresset forsvant ikke selv om faren var over. 15 prosent av alle som opplever en alvorlig katastrofe utvikler posttraumatisk stresslidelse (PTSD). 

Publisert

Lauvås Lindgren Tekst: Nille Lauvås og Rolf Lindgren har skrevet bok om posttraumatisk stresslidelse.

Fagtidsskriftet Personal og Ledelse har intervjuet Nille Lauvås i forbindelse med at hun har skrevet boken Etter sjokket sammen med psykolog Rolf Lindgren. Boken er beregnet på mennesker som selv har opplevd traumatisk stress eller posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og deres pårørende, men er også nyttig for ledere, HR- spesialister og andre som møter mennesker etter traumatiske hendelser.

– Et av hovedpoengene i boken er at det er mulig å komme seg videre etter at du har opplevd en traumatisk hendelse, men for å komme videre bør du forstå hva som skjer med deg, hvilke prosesser som pågår i kroppen og hvordan du kan forholde deg til disse, sier hun.

PTSD er vanligere enn vi tror. Ifølge Store medisinske leksikon vil 15 – 20 prosent utvikle sykdommen etter en alvorlig katastrofe. Mange får det også etter en trafikkulykke, en voldtekt, et væpnet ran eller andre situasjoner hvor man har opplevd en overhengende fare for eget liv.

Kommer gradvis

Det tok tid før Nille Lauvås innså at hun hadde utviklet PTSD. Hun ser i ettertid at hun burde ha tatt noen signaler mer på alvor.

– Jeg våknet av alle mulige slags lyder som jeg ikke hadde våknet av før. Lokket på postkassen som ble åpnet når avisbudet kom. Fotskrittene når noen gikk forbi huset. Søppelbilen som skranglet om morgenen. Da ble jeg lys våken på et øyeblikk, forteller hun til Personal og Ledelse.

Samtidig fikk hun konsentrasjonsvansker og hun hadde en konstant stressfølelse i kroppen.

– Med vanlig stress klarer du å koble ut etter at du er ferdig med det som stresser deg. Men slik er det ikke med PTSD. Det er en stressfølelse som ikke gir seg. Det burde ha gjort meg bekymret, men det skjedde så umerkelig og gradvis. Slik er det ofte med PTSD. Det utvikler seg så langsomt at du tror det er slik det skal være.

Hold fast på hverdagen

Både familie, venner, ledere og kolleger spiller en viktig rolle i perioden etter en traumatisk hendelse, i tillegg til det profesjonelle hjelpeapparatet. Hjelpen som gis bør være på den sykes premisser.

– Jeg følte egentlig at alle, både på jobb og privat, ga meg all den hjelp og støtte jeg kunne håpet på. Men samtidig skjønte jeg ikke selv at jeg ble sykere. Det er vanlig å reagere slik etter et traume.

Nå, snart fire år etter attentatet, regner hun seg som frisk. Men hun merker fortsatt senvirkninger etter det som hendte.

Boken Etter sjokket er skrevet av Nille Lauvås og psykolog Rolf Lindgren.

– Jeg sover normalt og er i full jobb, men jeg har blant annet lavere toleranse for stress. Det er ikke sykelig, men jeg tar hensyn til det og porsjonerer kreftene annerledes enn før. Jeg har også blitt mer opptatt av min egen sikkerhet. Jeg bestiller alltid hotellrom nær nødutgangen. Det å vite at jeg kan evakuere er viktig for meg.

I boken har hun gjengitt et lite dikt av Kolbein Falkeid:

At tiden leger alle sår er tøv. Tiden plastrer sår med år og støv.

– Jeg bærer med meg en erfaring, og det kommer jeg alltid til å gjøre. Vi er plastret alle vi som har opplevd noe slikt.

Les intervjuet med Nille Lauvås i Personal og Ledelse nr 2/2015.

"