Det vil være svært viktig å komme tidlig ut med god informasjon om de aktuelle vaksinene når det kommer resultater fra kliniske studier, og når den første vaksinen blir godkjent, mener Forskningsrådet.
Det vil være svært viktig å komme tidlig ut med god informasjon om de aktuelle vaksinene når det kommer resultater fra kliniske studier, og når den første vaksinen blir godkjent, mener Forskningsrådet.

Færre vil la seg vaksinere

Før sommeren oppga mer enn syv av ti nordmenn at de ville la seg vaksinere når og hvis det kommer en vaksine mot korona. En ny undersøkelse utført av Kantar for Forskningsrådet viser nå at oppslutningen synker: nå sier nærmere seks av ti ja.

Andelen som vil la seg og sine nærmeste vaksinere går mest tilbake blant menn og i aldersgruppen 45-59 år generelt. På samme tid er forståelsen for at det tar tid å utvikle trygge vaksiner ganske stor, bare 15 prosent sier de er skuffet over at forskere har kommet lenger i arbeidet.

- Jeg har forståelse for at befolkningen uttrykket en viss skepsis til en fremtidig covid-19 vaksine all den tid den ikke foreligger og vi ikke vet hvordan den vil virke, sier administrerende direktør John-Arne Røttingen i Forskningsrådet.

Det at befolkningen i noe mindre grad nå sier ja til å la seg vaksinere synes jeg alt i alt er en ganske rasjonell tankegang fra den norske befolkningen, fortsetter Røttingen.

Men det vil være svært viktig å komme tidlig ut med god informasjon om de aktuelle vaksinene når det kommer resultater fra kliniske studier, og når den første vaksinen blir godkjent.

Globalt jobbes det hardt med å utvikle vaksiner mot covid-19 og mange norske forskere er involvert i arbeidet med å begrense og forebygge pandemien. Åtte av ti nordmenn har tillit til jobben forskerne gjør. På den annen side er det noen flere enn tidligere som sier de enten ikke har tillit til at forskere deler all informasjonen de har om koronaviruset, eller svare verken/eller.

Svært få nordmenn sier blankt nei

Samtidig sier nær åtte av ti at de opplever vaksiner generelt som trygge, ifølge samme måling. Dette er færre enn ved forrige måling i april da ni av ti svarte at vaksiner generelt oppleves som trygge. Det er gjennomgående fortsatt små forskjeller mellom ulike undergrupper i befolkningen i holdning til vaksiner.

- Vi har sett at mange forskningsmiljøer er åpne på de problemene som er knyttet til utvikling av vaksiner, og det er betryggende. Vi står midt i en flom av mer eller mindre pålitelig informasjon, desinformasjon, falske nyheter, rykter og konspirasjonsteorier om covid-19 og vaksiner. At vi har tillit til forskning og forskningen er viktigere enn noensinne, sier Røttingen.

Norsk motbakke for russisk vaksine

Russland har allerede godkjent en vaksine til bruk i befolkningen. Det er debatt over hele Europa om denne er testet nok ut før godkjenning. I Kantars undersøkelse svarer kun 17 prosent at det ville la seg og sine nærmeste vaksinere med den russiske vaksinen dersom Norge går til innkjøp av dennne. Fem av ti er helt eller delvis avvisende, resten er usikre eller har ikke bestemt seg.

Skepsis i deler av verden

I andre deler av verden er skepsisen til vaksiner betydelig høyere, også mot en mulig koronavaksine. Over 45 prosent av de spurte i en russisk undersøkelse sier nei til en slik vaksine, bare 13 prosent vil la seg vaksinere umiddelbart når vaksinen foreligger. I USA viser en fersk undersøkelse et tilsvarende resultat: 49 prosent vil ikke la seg vaksinere. Her ser vi også en dramatisk nedgang siden mai. Dette er dessverre tegn på at vaksineområdet i økende grad politiseres.

Undersøkelsen ble gjennomført av Kantar på oppdrag fra Forskningsrådet mellom 3 og 8 september. Det var 1047 respondenter.

(Forskningsrådet/NTB Kommunikasjon)