Renholder
Renholder

Myndighetene må ta norskopplæring på alvor

ISS har ansatte fra 120 nasjoner. En fjerdedel er fremmedspråklige. Arbeidslivet er den viktigste plattformen for integrering i det norske samfunnet – men hvem skal bære kostnadene for språkopplæringen?

Publisert Sist oppdatert

Organisasjons og kompetansedirektør Erik Simensen i ISS.

Deltakelse i arbeidslivet er nøkkelen til det norske samfunnet og nøkkelen til arbeidslivet er språkkunnskaper. Uten språkkunnskaper stiller innvandrere bakerst i jobbsøkerkøen til de aller fleste jobber. Men det finnes bransjer som ansetter en stor andel innvandrere, blant annet renhold- og servicebransjen.

En av de største aktørene er ISS. Bedriften har 11 500 ansatte i Norge. De representerer 120 ulike nasjonaliteter. En fjerdedel er fremmedspråklige.

– Språket er en mye større utfordring enn kulturforskjellene når utenlandske arbeidstakere skal integreres i norsk arbeidsliv, sier organisasjons- og kompetansedirektør Erik Simensen i ISS.

For krevendeBedriften har allerede gjort mye bra innen kompetanseutvikling av egne ansatte og fikk HR Norges Kompetansepris for 2013. Språkopplæringen er derimot en for tung oppgave for en enkelt virksomhet alene, mener Simensen.

– Vi vil at det offentlige skal se på oss som en viktig samfunnsaktør, som en mulighetenes arena for å integrere innvandrere i det norske arbeidslivet og samfunnet. Da er språkopplæring en nøkkelfaktor. Men det er et for stort økonomisk og ressursmessig ansvar å pålegge oss som arbeidsgiver alene. Språkopplæring er krevende. Vi ønsker at det offentlige skal komme mer på banen.

Ikke nokNår språkkunnskaper er så viktig for dere, hvorfor investerer ikke en så stor arbeidsgiver som ISS i egne, selvfinansierte norskkurs?

– Fordi språkopplæring er tidkrevende og kostbart. Det er så krevende at vi i servicebransjen ikke har råd til å ta det store jafset på egen hånd. Dessuten er det en høyst reell risiko for at ansatte forsvinner over til konkurrentene etter at vi har brukt 400 timer til språkopplæring. Vi ansetter ca 2 500 nye medarbeidere i året. Hvis vi skal bære alle kostnadene til norskopplæring selv, blir det et regnestykke som går i minus.

ISS har allerede et samarbeid med ulike offentlige aktører om språkopplæring i norsk, men det ikke nok, mener Simensen.

– Vi har et godt samarbeid med Nav, VOX, kommuner og bydeler. Vi får midler og ressurser til språkopplæring, men for lite til at det monner. Utfordringene er store og vi må gå hånd i hånd.

Må kunne grunnleggende norskAt de ansatte behersker grunnleggende norsk beskriver Simensen som forretningskritisk. Medarbeiderne må forstå hva kundene sier, de må kunne lese sikkerhetsinstrukser og arbeidsbeskrivelser og være i stand til å kommunisere med kolleger og ledere.

Språkkunnskaper gir også flere jobbmuligheter, økt samfunnsforståelse, bedre mulighet til å følge opp barna på skole og så videre.

– Jeg kan ikke tenke meg en bedre arena for integrering enn arbeidslivet, men når språkkunnskapene ikke er på plass oppstår det problemer. Kommer språket, kommer resten av seg selv, påpeker Simensen.

Vil ha mer samarbeidIfølge Simensen er det mange jobbsøkere som aldri har gjennomført norskopplæringen de får tilbud om av det offentlige.

– Jeg tror at flere fullfører hvis vi våger å tenke nytt. For eksempel at den pliktige norskopplæringen gjøres i samarbeid med oss og andre arbeidsgivere. Vi stiller gjerne opp som læringsarena. Jeg tror at motivasjonen øker betydelig med utsikten til å få en jobb.Myndighetene må i langt større grad se på arbeidslivet og arbeidsgiverne som en læringsarena, mener han.

– Det må vises i form av økt samarbeid og mere midler. Vi tåler å bli ansvarliggjort og jeg ser på dette som en mulighet som kan komme alle parter til gode, sier organisasjons- og kompetansedirektør Erik Simensen i ISS.

Reportasjen er fra Personal og Ledelse nummer 1/2014.

Dette kan du lese mere om i årets første utgave.

Dersom du ikke får Personal og Ledelse i posten kan du bestille et abonnement her.

"