snakk-colourbox543917.jpg
snakk-colourbox543917.jpg

Hvor omfattende er ytringsfriheten i arbeidslivet?

En leder lurer på i hvilken grad ytringsfriheten gjelder i jobbsammenheng. Les svaret fra advokaten her.

Publisert

Hei!

Jeg lurer på om du kort kunne ha redegjort for retten til ytringsfrihet i arbeidslivet. Har en sak fra en forsker som viser at mange kvier seg for å ytre seg, kanskje også til tross for at de kan det som fagperson. Mange er nok også usikker på i hvilken grad de har rett til å ytre seg. Samtidig kan det virke som stadig flere arbeidsgivere pålegger ansatte «munnkurv».

Jens Kristian Johansen i Grette.

Ytringsfriheten er hjemlet i Grunnloven i § 100 og den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 10.

Av grunnloven § 100, 3. leddfølger det at "Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser".

Ytring på egne vegne

Etter denne bestemmelsen har arbeidstakere ytringsfrihet, slik som enhver annen borger. Poenget er at ytringsfriheten verner om arbeidstakers rett til å ytre seg på sine egne vegne. Det er imidlertid arbeidsgiver selv som bestemmer hvem som kan uttale seg på virksomhetens vegne. Typisk vil dette være daglig leder, den arbeidsgiver bemyndiger i den konkrete sak eller så vil dette gå frem av vedkommende sin stillingsinstruks.

Spørsmålet om begrensninger i arbeidstakers rett til å uttale seg på egne vegne er omfattende. For det første vil begrensninger i den ansattes ytringsfrihet kunne følge av en lovfestet taushetsplikt, slik som for eksempelvis leger og ansatte i forvaltningen. For det andre kan arbeidsgiver, i medhold av sin styringsrett, pålegge at arbeidstaker bevarer taushet om konkrete forhold. Og til slutt vil arbeidstakers ytringsfrihet kunne være begrenset i medhold av lojalitetsplikten som arbeidstaker er bundet av i lys av arbeidsforholdet.

"Munnkurv"

Instruks eller pålegg fra arbeidsgiver om å bevare taushet – eller "munnkurv" som noen kaller det – kan kun skje i den utstrekning dette ikke strider mot annen lovbestemmelse.

For eksempel behøver ikke arbeidstaker følge instruks om å bevare taushet om straffbare eller andre kritikkverdige forhold i virksomheten. Arbeidstaker har etter arbeidsmiljøloven § 2-4 rett til å varsle om slike forhold, dessuten har arbeidstaker et vern mot gjengjeldelse ved varsling. Uansett krever det at fremgangsmåten er forsvarlig. Det vil det for eksempel ikke være forsvarlig å tipse media om brudd på HMS-regler i virksomheten før man har varslet internt først.

Rammene for i hvilken utstrekning arbeidsgiver ved pålegg kan innskrenke arbeidstakers ytringsfrihet må også ses i sammenheng med de skranker som lojalitetsplikten hjemler.

Loyalitetsplikten
Utgangspunktet er at arbeidstakere skal opptre lojalt overfor sin arbeidsgivers interesser, dette innebærer at arbeidstaker i en viss utstrekning må avstå fra å ytre seg negativt om arbeidsgiver. Grensen for hva en ansatt kan uttale seg om må gjøres på grunnlag av en helhetsvurdering hvor arbeidsgivers interesser stilles opp mot ytringsfrihetens begrunnelser.

Et av momentene som inngår i denne vurderingen er blant annet om vedkommende arbeidstaker lett identifiseres med arbeidsgiver. Dette vil typisk være hvis den ansatte ellers formidler arbeidsgivers synspunkter i det offentlige rom. Vedkommendes uttalelser på egne vegne kan da lett forveksles med de som han har på vegne av virksomheten, noe som kan være problematisk.

Ytringens innhold
Videre må man se på ytringens innhold, er det tale om avsløring av opplysninger underlagt taushetsplikt vil dette lett kunne være brudd på lojalitetsplikten. Dersom det imidlertid er ytringer om misnøye på arbeidsplassen vil dette være en vanskeligere vurdering. Her vil man måtte se på formålet med ytringen, hvis uttalelsen om for eksempel et dårlig arbeidsmiljø er ment for å skade arbeidsgivers interesser vil dette kunne utgjøre et brudd på lojalitetsplikten. Dersom formålet imidlertid er å bedre forholdene på arbeidsplassen kan retten til å ytre seg stå i en annen stilling.

Hvis formålet med ytringen er å bidra til samfunnsdebatten vil arbeidstaker ha et sterkt vern, særlig gjelder dette politiske ytringer ettersom disse har en særskilt beskyttelse i Grunnloven. Til sist må ytringen skadepotensiale tas i betraktning.

I Personal og Ledelse nummer 6/2015 kan du lese mer om ytringsfrihet i arbeidslivet.

"

Svarene er levert av advokatfirmaet Grette, arbeidslivsavdeling. Grette er et fullfaglig forretningsjuridisk advokatfirma som blant annet har spesialisert seg i arbeidsrettslige spørsmål og er Ledernetts ekspertpanel i juridiske spørsmål. For mer informasjon: www.grette.no