Har du en kriseplan for samlivsbrudd?
Hvert år rammes minst 40 000 personer av skilsmisse eller samlivsbrudd. Det kan resultere i sykefravær på grunn av tøffe påkjenninger. Har du som arbeidsgiver laget en kriseplan for disse medarbeiderne?
– Mange opplever skam og at det er tabu å snakke om. Da står man ofte ribbet, krenket og forlatt tilbake. På toppen av dette oppstår det ofte konflikter om barna. Det bidrar til ytterligere belastninger og trykk på den ansattes psykiske helse, sier sosionom og familieterapaut Stein Hardeng til Personal og Ledelse.
I et lengre intervju etterlyser han og psykolog og forsker Frode Thuen noen klare hjelpetiltak fra arbeidsgiversiden.
– Vi trenger et arbeidsliv med noen retningslinjer, prosedyrer og klare rutiner for hvordan man skal håndtere slike livskriser som en skilsmisse er. Det finnes dessuten mange andre problemer som har sitt utspring i hjemmet, og som forplanter seg til jobben, sier Thuen.
Intranettet i Statnett var for lengst gått ut på dato og ble svært lite brukt. I 2010 etablerte de et nytt. Nå har de tusen redaktører og ansatte som blogger om stort og smått.
– Det gamle intranettet fungerte i beste fall som en veggavis hvor nyheter ble formidlet fra ledelsen til de ansatte. Informasjonen var i hovedsak sentralstyrt og enveis. Vi ønsket å komme bort fra det statiske og over til det dynamiske og levende intranettet, og åpne for at brukerne skulle styre innholdet, forteller kommunikasjonsrådgiver Kari Vestgarden i Statnett.
Gjesteskribent Pål Riis skriver inngående om ledelse og om hvordan skolen er i en endringsprosess i forhold til ledelse.
– Ingen jeg kjenner har et likegyldig forhold til skolen. Utdanning og dannelse angår oss alle. For noen av oss er skoletiden fortidige gode, mindre gode og kanskje dårlige opplevelser, for andre er skoletiden her og nå. Ett er sikkert: Utdanning og opplæring er av stor betydning. Skolen er sannsynligvis den viktigste samfunnsinstitusjonen vi har. Vi snakker om Norges fremtid, skriver han i Personal og Ledelse.
Riis tror nok protestene mot ledelsesendringen er mest høylytt hos 68-generasjonen av lærere der den personlige autonomien nok har størst fotfeste.
Det er et omfattende generasjonsskifte på gang på lærerværelsene i norsk skole. Hans bestemte opplevelse er at nye lærere viser større aksept for ledelse og autonomi på profesjonenes grunn. Det lover godt!
Seniorpolitikk handler ikke om fleksitid og seniorsamtaler, men om ledelse, kultur og holdninger.
– Seniorpolitikk handler ikke om å gi visse goder til ansatte som har passert en bestemt alder. Fagforeningene vil gjerne beholde disse godene, og gjerne ha mer av dem, men det er ikke dette som hjelper.
Flere av bedriftene han besøkte hadde da også hatt en lignende «meny», men hadde valgt å kansellere sin seniorpolitikk.
– Skyldes det at behovet for en seniorpolitikk ikke er der, eller at tiltakene koster mer enn de smaker, spør Hopland retorisk.
Les hele reportasjen og få med deg 20 nyttige anbefalinger for en god seniorpolitikk.
Advokaten, debattanten og venstrepolitikeren Abid Raja jobber som diplomat ved Norges ambassade i New Dehli. En del av jobben består i å rekruttere høykvalifisert arbeidskraft til Norge.
Er det lett å rekruttere til Norge?
– Vi er verdensledende innen mange områder som telefoni og petroleum, men vi er nok ikke så kjent for indiere som vi liker å tro. Vi må bevege oss inn i et bestemt segment, eksempelvis olje, for at folk skal vite hva Norge er og hvor vi ligger. Norge er et rikt land med store ressurser og vi er avhengige av å tiltrekke oss høyt utdannede mennesker. Vi er nok ikke de flinkeste til å rekruttere høyt utdannede og vi utdanner ikke nok ingeniører i Norge for å ta unna behovet for fremtiden. På sikt kan vi risikere å bli utkonkurrert av andre land som USA, Tyskland og Canada - som er flinkere til å rekruttere og som på mange sett er mer attraktiv for de som er høyt utdannet, sier han til Personal og Ledelse.
I våre faste spalter fra advokaten og psykologene kan du lese mer om forlengelse av prøvetiden, misbruk av retten til egenmelding og hvordan vi som mennesker fortsetter å gjøre de samme feilene om igjen – de kalles ofte uvaner. God lesning!
