COLOURBOX541726--familie.jpg
COLOURBOX541726--familie.jpg

Familie like viktig som evner

Selv om evnene betyr mest for utdanningsnivå, sosial posisjon og status i Norge, betyr familiebakgrunnen nesten like mye. Det kommer frem i en ny studie i regi av STAMI.

Publisert

Ill.foto: Colourbox.

I undersøkelsen, utført av forskningssjef Petter Kristensen ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og professor emeritus Tor Bjerkedal ved Forsvarets Sanitet, har man sett på sammenhengen mellom plassering i søskenflokken, kjønn og utdanningsnivå.

Foreldrenes utdanning påvirker

Resultatene av undersøkelsen viser at familiebakgrunn betyr nesten like mye for utdanningsnivået som hvilke evner man har. Hvor høy utdanning man har henger igjen sammen med hvilken sosial posisjon og status man oppnår.

- Det er overraskende at foreldrenes utdanning betyr så mye i et samfunn som forsøker å legge til rette for at det er egen vilje og evner som skal bety mest, sier Petter Kristensen.

Han mener resultatene gir en indikasjon på hvordan sosiale ulikheter reproduseres over generasjoner. Ulikheter i utdanningsnivå skaper også andre sterke ulikheter, for eksempel i helse, inntekt og miljø.

- En viktig grunn for å bryte dette mønsteret er at sosial posisjon er avgjørende for helsen man har, sier Kristensen.

Les også: Familiefaren taper i jobbsammenheng

Plassering i søskenflokken

Både småsøsken og storesøsken har innvirkning på hvilket utdanningsnivå man oppnår. Førstefødte i søskenflokken har noe lengre utdanning enn nummer to, som igjen har litt lenger enn nummer tre.

I undersøkelsen av ca 400 000 nordmenn hadde rundt 109 000 ikke fullført videregående skole. Hadde alle oppnådd samme utdanning som førstefødte ville mer enn 2000 ekstra ha fullført.

Jenter og gutter som er født inn som nummer to i søskenflokken, men der førstefødte er død i spebarnsalder, har samme evner og utdanningsnivå som om de skulle vært eldst. Biologisk sett er de altså født som nummer to, men sosialt sett oppdratt som eldste søsken.

- Dette tyder på at det er den sosiale posisjonen og ikke den biologiske rangen som har mest å si. Ingenting i våre data kan forklare akkurat hva som er årsak til forskjellene i utdanningsnivå mellom søsken med forskjellig plass i søskenflokken, men andres forskning tyder på at familiedynamikk og sosial stimulering i oppveksten kan spille en rolle. Det kan være slik at eldstemann opplever en større grad av støtte og stimulering enn sine yngre søsken, sier Petter Kristensen.

Les også: Lav utdanning øker risiko for selvmord

Jentene tar over

Undersøkelsen viser at jentene er overlegne på utdanningsområdet. Jenter har mer utdanning enn gutter, og kjønnsforskjellene i utdanningsnivå øker raskt. Det er også klare kjønnsforskjeller i forhold til hvor mye foreldrenes utdanningsnivå betyr for barnas sosiale posisjonering og utdanning. Jenter klarer i større grad å skaffe seg utdanning uavhengig av familiebakgrunn.

Foreldres utdanning har mye å si for barna, og særlig mor er normgiver. Hvis mor har lav utdanning er det større sjanse for at barna også har utdanning på et lavt nivå.

Fars utdanning har imidlertid mer å si for sønner enn for døtre - i en familie der kun moren har høyere utdanning, har døtrene særlig mye høyere utdanning sammenlignet med sønnene.

- Det kan tolkes som at en høyt utdannet mor innebærer en sterk rollemodell for døtre, men ikke for sønner. Dette kan føre til en selvforsterkende sirkel hvor jentene kommer best ut, sier Kristensen.

Les også: Flere kvinner fullfører høyere utdanning

Les også: Menn tar mastergraden raskere

Hold deg oppdatert med vårt gratis nyhetsbrev som blir sendt ut en gang i uken.

"
Powered by Labrador CMS