(Ill.foto: Colourbox)
(Ill.foto: Colourbox)

Arbeid og lønn på helligdager

Hvilke dager er å anse som helligdager, og kan en ansatt kreve lønn selv om han ikke jobber? Hvilken lønn har en ansatt som jobber på en helligdag krav på? Les svaret fra advokat Jens Kristian Johansen i Grette.

Publisert

Hei!

Våren er i full anmasj og jeg lurer på hvilke dager som er å anse som helligdager, og kan en ansatt kreve lønn selv om han ikke jobber? Hvilken lønn har en ansatt som jobber en helligdag krav på?

Av Jens Kristian Johansen, advokat og partner i Grette.

Hvilke dager som regnes som helligdager, fremgår av helligdagsloven. I tillegg til "vanlige søndager" er dette 1. nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 1. og 2. påskedag, Kristi himmelfartsdag, 1. og 2. pinsedag og 1. og 2. juledag. Det stilles krav til arbeidets art dersom arbeidstaker skal kunne arbeide i perioden fra kl. 18.00 dagen før en helligdag, og mellom kl. 00.00 til 22.00 på søndager eller helligdager.

Videre skal det være arbeidsfri fra klokken 18.00 dagen før en søndag eller helgedag, og til kl. 22.00 dagen før neste virkedag. For den del av perioden som faller mellom kl. 21.00 og kl. 06.00, utfylles også bestemmelsen av nattarbeidsforbudet. Jul-, påske- og pinseaften skal det være arbeidsfri fra kl. 15.00 til kl. 22.00 dagen før neste virkedag.

Arbeidsgiver og arbeidstaker kan også inngå en skriftlig avtale om arbeid på søndager og helgedager utover de nevnte dagene, men da mot tilsvarende fri på andre dager som i henhold til arbeidstakerens religion er å anse som en helge- eller høytidsdag.

Utgangspunktet er at det ikke skal jobbes på helligdager, og arbeidstaker har da heller ikke krav på lønn. Retten til lønn på høytidsdagene 1. og 17. mai er imidlertid lovregulert. Forutsetningen for lønn er imidlertid at arbeidstakeren skulle ha jobbet disse dagene. Er det ikke fastsatt om han skal ha betalt tillegg for søndager, har han rett til 50 prosent tillegg til sin gjennomsnittslønn per time.

For øvrige helligdager er som nevnt utgangspunktet at man ikke skal jobbe, og hvilken lønn om kan kreves dersom en ansatt jobber er derfor ikke lovregulert. Dette er imidlertid svært ofte regulert i henholdsvis arbeidsavtale eller tariffavtale, blant annet i hovedavtalen mellom LO og NHO.

Svarene er levert av advokatfirmaet Grette, arbeidslivsavdeling. Grette er et fullfaglig forretningsjuridisk advokatfirma som blant annet har spesialisert seg i arbeidsrettslige spørsmål og er Ledernetts ekspertpanel i juridiske spørsmål. For mer informasjon: www.grette.no

Ledernetts juridiske ekspert:
Jens Kristian Johansen er advokat og partner i Advokatfirmaet Grette. Han har over 16 års erfaring som advokat med arbeidsrett, pensjon og prosedyre som sine spesialfelt. Til daglig jobber Johansen som advokat og leder av Arbeidslivsavdelingen i Grette.

Har du en utfordring på jobb?
Dersom du er leder, og står ovenfor et vanskelig dilemma som gjelder dine medarbeidere, kan du sende oss spørsmål til e-post [email protected].  
Merk din e-post med Ukens dilemma.