Psykolog Silje Endresen Reme.
Psykolog Silje Endresen Reme.

Når stress blir farlig for deg:

- Mestring er løsningen

Hvis du ikke følger med i timen og er oppmerksom på faresignalene, vil det usunne stresset gi deg problemer i lang tid fremover. Psykolog Silje Endresen Reme hjelper deg et stykke på vei.

Publisert

Her er faresignalene

  • Det du driver med er ikke lenger gøy.
  • Du er konstant trøtt.
  • Sover dårlig om natten.
  • Mister tråder i samtaler.
  • Kjenner på en generell uro.
  • Spiser for mye eller for lite.

Dette kan gjøres av arbeidstaker:

  • Ta en pause. Pust. Reflekter.
  • Pust dypt ned i magen. Dette vil påvirke hele nervesystemet, gir balanse. Får kroppen til å slappe av. Mer effekt enn du tror.
  • Reflekter: Tanker er bare tanker, det er ikke sannheter. Vi må bli litt mer kritiske til våre egne tanker. Øv på å få litt mer distanse til egne tanker.
  • Hold kontakten med andre – ring mer enn du pleier å gjøre.
  • Sunne rutiner: Vanskelig på hjemmekontor. Har du ikke de vanlige rutinene med hensyn til eksempelvis søvn, døgnrytme, måltider og alkohol så blir det raskt en ond sirkel. Dette er å bevare struktur i hverdagen.
  • Be om hjelp: Hvis du trenger det, så er hjelpeapparatet der.
  • Hjelp andre: Dette er underkommunisert. Å være der for andre har mange godt dokumenterte helsegevinster. Det å hjelpe andre gir både mening og mestring, involvere gir også lavere blodtrykk og forebygger depresjon.

Dette kan gjøres av arbeidsgiver:

  • Analysere situasjoner og legge til rette for mestring hos den ansatte.
  • Ledere bør gjøre sitt beste for at den enkelt kan oppleve mestring.
  • Sosial støtte virker som en buffer og vaksine mot usunt stress.
  • Vi trenger tilhørighet, å bli sett og oppleve bekreftelse. Da kan vi tåle mye mer.
  • En god leder vet hvem som sliter og hvem som ikke gjør det, selv om avstanden er stor.
  • Man må gripe inn tidlig nok, og kommunisere ofte nok.
  • Validere sykdom og plager, ta den ansattes situasjon og behov på alvor.
  • Ta initiativ til felles dialogmøter.

Men det er også bare en bit av veien som professoren i psykologi kan bistå deg. Som i all annen terapeutisk behandling må du selv legge ned en innsats for å komme i mål.

- Vi står i situasjoner nå som er mer krevende, mer belastende og tøffere enn vi kanskje har gjort noen gang. Det kan gi mange av oss et stress som vi absolutt ikke ønsker. Likevel er det viktig å være klar over at stress også kan være både sunt og gøy. Det er absolutt ikke så ensidig negativt som man kanskje skulle tro, innleder psykologspesialisten ved Oslo Universitetssykehus under konferansen «Sykefravær og arbeidsmiljø» i regi av HR Norge.

Vi er alle ulike

Reme er tydelig på at det først og fremst er det psykiske stresset som plager oss mest.

- Det kroppslige stresset har vi levd med nær sagt i all tid, ofte er det normale og nødvendige reaksjoner på det vi har utsatt kroppen for. Dette stresset øker våkenheten og beredskapen vår når blodet pumpes ut i hele kroppen så hjelper vi til med å skjerpe sansene, sier Silje.

Men det er altså ikke dette stresset det egentlig handler om.

- I dag strever vi med psykisk stress, som kjennetegnes ved at det har stor individuell variasjon, at det kommer i mange former, og at det i mange tilfeller kan sette seg mer fast. Vi ser det igjen i arbeidslivet, der tidsklemme, arbeidsoppgaver, utfordringer, endringer og omstruktureringer kan være trøblete å håndtere, fortsetter hun.

Tolkningen avgjør

Det er altså hjernen vår som egentlig kludrer til hele bildet. Det er den som blander seg inn i situasjonene, stiller spørsmål, tolker og filtrerer det vi står i.

- Det er ingen tvil om at vi trenger belastning for å bli mentalt sterkere. Kroppen vår liker den kortvarige stressresponsen fordi den kan være sunn. Men dersom stresset blir stående «på», kan den bli til slitasje og på sikt gi både sykdom og langvarige plager, konstaterer Silje Endresen Reme.

Det hjernen reagerer med når disse stressituasjonene oppstår er rett og slett å stille to helt avgjørende spørsmål, ifølge psykologen:

1) Hva betyr dette for meg – er det relevant eller farlig?

2) Kommer jeg til å mestre det?

Mestringen tar deg videre

Reme er tydelig på at denne mestringen vil avgjøre om stresset blir sunt eller usunt. Spesielt viktig i denne sammenhengen er å få ryddet unna grubling og vedvarende bekymring. Dette er til svært liten nytte.

- Stresset påvirker alle systemene i kroppen vår, og det er veldig viktig med tanke på hva det utsetter immunforsvaret vårt for. Studier viser at det er sterk sammenheng mellom mye stress og det å bli syk. Varigheten på stresset øker dessuten sannsynligheten for å bli alvorlig syk, så det er viktig å sette inn tiltak som kan forbedre mestringen. Ikke bare følelsen av å mestre, men faktisk mestre og ta tilbake styringen og få løst opp i situasjoner som er utfordrende, mener hun.

Powered by Labrador CMS