Trening-II-(3)-lite.jpg
Trening-II-(3)-lite.jpg

Svetter seg til et bedre yrkesliv

Arbeidsdagen byr på stillesitting og stive skuldrer. Kroppen er bygd for bevegelse. Derfor trener de i arbeidstiden.

Publisert

Treningsinstruktør Nina Ausland fra Arca Aktivitet og Helse gir råd og veiledning til alle som ønsker det. Foto: Ole Alvik.

Selvfølgelig kan du ha høye mål for mosjonsaktivitetene i bedriften; Birkebeineren, New York Marathon eller en teambyggende tur over Besseggen er motiverende for mange. Men ikke for alle.

At bedriftens unge og fremadstormende tripper utålmodig på startstreken er vel og bra. Det kan øke samholdet i gruppen og lojaliteten til arbeidsgiveren. Men hvis målet er økt helsegevinst og lavere sykefravær, så er det ikke her det er mest å hente.

Disse medarbeiderne trener uansett på Sats, Elixia eller bedriftsidrettslaget. Den største helsegevinsten oppnår du ved å aktivisere de inaktive. Det er de bevisste på i Statistisk sentralbyrå (SSB). Ildsjelen Greta Horntvedt på HR avdelingen har mailet, mast og purret på sine kolleger de siste sju årene. ”Trening på tirsdag. Kommer du?”. Og det er det mange som gjør.

Selvfølgelig virker det!

SSB har hatt tilbud om trening i arbeidstiden siden 2003. Tilbudet er gratis og deltakerne trekkes ikke i lønn for den timen de trener. Det eneste kravet er at de forplikter seg til å trene minst en time i uken på fritiden også.

Saken fortsetter under bildene!

Ildsjeler er viktig for å skape motivasjon for treningen over tid. Greta Horntvedt (bak) ved HR avdelingen i SSB har vært pådriver og administrator siden oppstarten i 2003. Treningsinstruktør Nina Ausland har laget et treningsopplegg som alle kan delta på.

Selv om øvelsene er enkle bestemmer deltakerne selv intensiteten. Derfor passer det også for de som er godt trente fra før.

Slik har det ikke vært hele tiden. Da de startet i 2003 gikk de grundig til verks. Den som ville trene i arbeidstiden måtte ha legeerklæring. Det har de gått bort ifra.

- Vi vil jo helst at folk skal begynne å trene før de får plager, poengterer hun.

- Vi har mye stillesittende arbeid foran PC. Derfor er det viktig at vi har treningsformer som forebygger skader og plager i nakke, skulder og rygg.

I starten var de også opptatt av å måle effektene av treningen, for eksempel på sykefravær, trivsel og turnover. Det har de også sluttet med. Delvis fordi effekten er vanskelig å måle. Det er mange og komplekse faktorer som virker inn på for eksempel sykefravær eller trivsel. Dessuten er det ingen som betviler at det er bra for helsen å bevege seg.

- Resultatene er entydige og folk er superfornøyde, sier Horntvedt.

Pilates og yoga på topp

Trening i arbeidstiden har blitt svært populært i SSB. 170 av de 550 ansatte i SSB i Oslo, altså rundt 30 prosent, deltar på en eller annen form for trening.

Da de startet i 2003 gjennomførte de en spørreundersøkelse for å få vite hva slags trening de ansatte ville ha og til hvilke tider. Dermed kunne de tilpasse treningsopplegget etter hva flertallet i målgruppen ønsket. I ettertid har tilbudet blitt utvidet og endret og omfatter i dag sju ulike aktiviteter. De mest populære timene er pilates, yoga og sirkeltrening.

- Det startet som et lavterskeltilbud. Målet har hele tiden vært å få med de som har mest behov for treningen forteller Greta Horntvedt.

Hun har vært ansvarlig for administrasjonen av treningstilbudet helt fra starten og har det som en del av sine faste arbeidsoppgaver. I dag er det ventelister på flere av treningstilbudene.

Lav terskel

- Det er bra!! Dere er kjempeflinke!!! Treningsinstruktør Nina Ausland fra Arca Aktivitet og Helse vet hvordan hun skal få opp pulsen og humøret til SSB-damene som har møtt opp til treningstimen Frisk. Det er et ”lavterskeltilbud”. Det vil si at intensiteten og øvelsene holdes på et nivå som gjør at mange kan delta. Nina er både fysioterapeut og treningsinstruktør, og hun tilrettelegger treningen for de som trenger spesielle øvelser på grunn av vond rygg eller liknende.

- Folk med ”vondter” i muskel-/skjelettapparatet har oftere en høyere terskel for å sette i gang med trening enn folk uten slike plager, fordi de er redde for at treningen skal forverre plagene, forteller Nina Ausland.

Med Nina som instruktør kan de være trygge på at veiledningen og oppfølgingen de får er faglig sikker. Og selv om det er et lavterskeltilbud, kan den som vil få kjørt seg skikkelig. Det er bare å øke innsatsen og la svetten hagle.

- Dette har blitt så vellykket at alle i gruppen har lyst til å trene to ganger i uken. Det har vi ordnet som et spleiselag, der deltakerne betaler for instruktør og trener etter arbeidstid, sier Greta Horntvedt.

Men det er påfallende at flertallet av deltakerne er kvinner. Mennene glimrer ofte med sitt fravær.

- Ja, vi har erfart at navnet på treningen betyr mye. Når vi kaller timene for noe med styrke eller utholdenhet, så kommer det flere menn. Til høsten starter vi med en treningsform som heter Kondisjon og styrke, blant annet for å få med enda flere av mennene, forteller hun.

Koster lite

Trening i arbeidstiden koster penger, men det koster kanskje mindre enn man tror. En instruktør til en gruppetime koster under tusen kroner timen, ifølge Horntvedt. Hvis bedriften allerede har et ledig rom av en viss størrelse, så kan det sannsynligvis brukes som treningsrom. Litt ekstra utstyr som treningsmatter, baller og vekter må man regne med, men det er en rimelig engangsinvestering.

Den største utgiften er tapt arbeidstid. Men dette kan løses på ulike måter. For eksempel kan treningen legges på slutten av arbeidsdagen, slik at halve treningstiden er arbeidstid og halve er egentid. Litt hjelp og tilrettelegging fra arbeidsgiver kan være nok.

Dørstokkmila er den tyngste for dem som skal begynne å trene - og fortsette med det over tid. Belønningen er friskere og mer opplagte medarbeidere, og stor sannsynlighet for lavere sykefravær og økt produktivitet i det lange løp.

10 gode råd

Forsker Hilde Rossing og Thor Christian Bjørnstad gir følgende råd til bedrifter som skal sette i gang et treningstilbud for lavaktive:

1. Bruk tid på planlegging og å bygge infrastrukturen. Det vil si å forankre det hos ledelsen, få med de tillitsvalgte, bedriftshelsetjenesten, ildsjelene etc.

2. Avklar forventningene og målsettingene. Hvem skal dette være et tilbud til og hva forventere dere å oppnå med det. Skal det for eksempel være et tilbud kun til de lavaktive eller for alle?

3. Skap en kultur for trening på arbeidsplassen. Det må jobbes kontinuerlig for å opprettholde denne kulturen. Vær forberedt på å reforhandle at det er ok å trene i arbeidstiden.

4. Treningstilbudet må inneholde et element av forpliktelse. For eksempel at deltakerne også trener en time på fritiden.

5. Kartlegg hva slags trening de ansatte ønsker og til hvilke tidspunkt.

6. Det er ikke likegyldig hva dere kaller treningstimene. Bruk benevnelser som appellerer til både til kvinner og menn.

7. Ha gode og stabile instruktører. Det er ofte sterkere relasjon mellom instruktør og deltaker enn mellom deltakerne, og det er viktig at deltakerne føler seg sett. Dessuten vil man i større grad unngå feil trening og skader.

8. Tenk på gruppesammensetning. De fleste foretrekker å trene i homogene grupper, med andre på omtrent samme nivå. Det gjelder særlig for de minst aktive.

9. Ledelsen må vise tydelig at det ok å trene i arbeidstiden. Det må sies sterkt, høyt og ofte.

10. Ikke lag et treningshierarki. At folk trener er positivt – uansett nivå og ferdigheter.

Fra Personal og Ledelse nummer 5/2010.