Framveksten av «pandemi-personligheter» skaper konflikt

UiB-forsker Mimi E. Lam har nylig publisert en kommentar om konsekvensene av ulike personlighetstyper som oppstår som følge av koronapandemien.

Kommentaren "United by the global COVID-19 pandemic: divided by our values and viral identities" ble nettopp publisert i tidsskriftet "Humanities and Social Sciences Communication".

I kommentaren beskriver Lam hvordan folk utvikler «covid-personlighetstyper» gjennom pandemien.

Pandemien påvirker grupper ulikt

Lam er forsker ved Senter for vitenskapsteori ved UiB. Hun ber myndighetene om å være bevisste på konsekvensene av de ulike personlighetstypene og grupperingene som oppstår i en tid med inngripende sosiale restriksjoner og usikkerhet.

Mimi E. Lam, forsker ved Universitetet i Bergen.

- Vi ser disse konfliktene både i samfunnet og innad i familiene, sier Lam.

I sitt forskningsprosjekt peker hun videre på ulike utfordringer som pandemien fører med seg.

- Pandemien påvirker ulike grupper på ulike måter, noe som kan skape en «oss mot dem»-tankegang. Det kan også gi grobunn for konflikt, diskriminering og rasisme. Lam bruker USA som eksempel på hvordan personlige verdier kan komme til uttrykk gjennom en pandemi, og understreker hvordan bruk (eller manglende bruk) av munnbind har blitt et politisk symbol.

- Etter hvert som koronarestriksjonene har begynt å tære på nordmenn, er det mulig vi vil se steilere fronter mellom pandemipersonlighetstypene. Her må myndighetene være på vakt, understreker hun.

Eksempler på pandemipersonlighetstyper

Lam lister opp og forklarer noen tidlige pandemipersonlighetstyper som er under framvekst:

  • Fornekteren – lever stort sett som før, nekter å innover seg pandemien
  • Realisten – ser på korona som farlig og endrer hverdag og rutiner for å unngå å bli smittet og å smitte andre.
  • Den bekymrede – alltid informert om siste nytt om sykdommen, over snittet opptatt av å unngå smitte.
  • Tenkeren – isolerer seg og bruker mye tid på å filosofere om livet og verden rundt seg.
  • Hamstreren – går til panikkjøp av mat, toalettpapir og andre produkt for å føle seg tryggere.
  • Den uovervinnelige – ofte ungdom, tenker at de er immune.
  • Rebellen – vil ikke være med på koronarestriksjoner de opplever går ut over deres personlige frihet.
  • Klandreren – lar sin frykt og frustrasjon over pandemien gå ut over andre.
  • Utnytteren – finner måter å bruke situasjonen i samfunnet for å tilegne seg makt og penger.
  • Oppfinneren – tenker nytt, lager nye ting eller gjør om på eksisterende saker, for eksempel hjemmelagde munnbind og annet medisinsk utstyr.
  • Tilhengeren – opptatt av å vise solidaritet med andre, for eksempel ved hjelp av regnbuer på vinduet eller klapping for helsearbeidere.
  • Altruisten – hjelper de sårbare, de eldre, de isolerte.
  • Krigeren – de som er i førstelinjen, helsearbeidere, butikkansatte, ansatte i vaskebyrå, lærere – som lever hver dag med vitenen om at de er utsatt for smitte.
  • Veteranen – har vært gjennom pandemier før og følger myndighetenes smittevernsråd uten å mukke.
  • Sprederen – vil at viruset skal spre seg, at naturen går sin gang og at resultatet blir flokkimmunitet.
  • Skaderen – vil smitte andre, hoster og spytter på andre mennesker.

Ikke immune mot hverandre

De nye pandemipersonlighetene blir «kapret» av sosiale og politiske identiteter som allerede finnes i samfunnet. Dette fører til en politisering av pandemien og skaper økt rasisme, diskriminering og konflikt, ifølge Lam.

- Covid-19-pandemien minner oss på at vi ikke er immune mot hverandre. For å kunne samles i kampen mot pandemien er det viktig at vi anerkjenner alles grunnleggende verdighet, og setter pris på det menneskelige mangfoldet som nå separerer oss.

- Pandemien og andre globale kriser, som klimakrisen, må resultere i et etisk rammeverk som fører til at alle grupper føler seg sett og respektert. Bare slik kan vi unngå at diverse «Covid-personligheter» unngår å krasje sammen og skape konflikter, sier Lam.

Lam mener demokratiene i verden bør prioritere på denne måten:

  1. Anerkjenne hvor ulike våre personligheter og verdier er
  2. Bruke ressurser på å jobbe fram «verdi-kompromisser»
  3. Jobbe for å opprettholde tilliten til myndighetene og at folk følger koronareglene.

(Universitetet i Bergen/NTB Kommunikasjon)

Powered by Labrador CMS