Mange vil endre arbeidstiden

– Endringene trådte i kraft 1. juli, men i mange virksomheter har man nok valgt å vente til etter sommerferien med å gjøre tilpasninger. Nå merker vi at temaet har kommet på kartet. Utover høsten vil dette gradvis berøre stadig flere ansatte, sier Jens Kristian Johansen, partner i advokatfirmaet Grette. (Foto: Karine H. Henriksen)

I de nye bestemmelsene er grensene økt for daglig og ukentlig arbeidstid basert på gjennomsnittsberegninger. Adgangen til å bruke slike beregninger gjelder imidlertid bare fast ansatte.

– Maksimal daglig arbeidstid har økt fra ni til ti timer. Den øvre grensen på 48 timer per uke står fast, men ved gjennomsnittsberegning over inntil åtte uker kan arbeidstiden i enkeltuker være inntil 50 timer. Forutsetningen er at dette er avtalt mellom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker, sier Johansen.

I virksomheter som er bundet av tariffavtale er maksimal daglig arbeidstid økt fra 10 til 12,5 timer, mens arbeidstiden i en enkelt uke kan utgjøre inntil 54 timer. Også adgangen til søndagsarbeid har blitt romsligere, ved at det nå er tillatt å inngå avtale om jobbing tre søndager på rad, mot tidligere bare to.

Mange vil endre

– Noen hadde ønsket enda sterkere liberalisering av bestemmelsene. Allikevel åpner endringene for betydelige tilpasninger, og vårt inntrykk er at vi står foran et høyt antall slike prosesser i norske virksomheter.

I bedrifter med tariffavtale er grensen for adgangen til pålagt overtid økt fra 15 til 20 timer per uke, og fra 40 til 50 timer per måned. Det er innført en ny maksimal grense på 69 timer per uke ved kombinasjon av gjennomsnittsberegning etter lokal tariffavtale og pålagt overtid.

– Mange oppfatter nok arbeidstidsreglene som nokså firkantede og begrensende. Med de siste endringene fra 1. juli er det imidlertid handlingsrom nok for de fleste, bare man kjenner regelverket. Dette går opp for stadig flere, og vi opplever stor interesse for våre kurs og seminarer om praktisering av arbeidsmiljøloven, sier Jens Kristian Johansen.

Høyere aldersgrense

Endringene som trådte i kraft 1. juli omfatter også reglene om midlertidige ansettelser og aldersgrenser.

– Det er innført en generell adgang til å ansette midlertidig i inntil ett år. Samtidig er det fastsatt en kvote for hvor mange dette kan omfatte. Arbeidsgiver får dessuten en karantenetid på 12 måneder dersom det midlertidige arbeidsforholdet ikke videreføres, sier Grette-partner Sigurd-Øyvind Kambestad.

Også aldersbestemmelsene er endret. Tidspunktet for når et arbeidsforhold kan avsluttes uten begrunnelse er hevet fra 70 til 72 år. Bedriftene kan heller ikke internt sette denne grensen lavere enn 70 år hvis det ikke er nødvendig av hensyn til helse, miljø og sikkerhet.

– Utvidet rett til å stå i stilling var blant de tingene som skapte debatt i forkant av lovendringene. Det knytter seg stor interesse til hva slags utslag bestemmelsen vil gi i praksis, sier Kambestad.

Les om flere ulike problemstillinger i får faste spalte: UKENS DILEMMA