Microsoft Surface

Bryter loven på Facebook

Eksplosjonen i deling av bilder på sosiale medier kan gjøre mange til lovbrytere uten å være klar over det, mener eksperter på opphavsrett.

Publisert

– Sosiale medier har i realiteten gjort folk flest til redaktører for sine egne nettprofiler. Samtidig mangler de kunnskap om de begrensninger loven setter for bruk av opphavsrettslig beskyttet materiale, sier Ingvil Ladehaug Vedal, advokatfullmektig i Grette.

Mange brukere legger ut bilder av kjente kunstverk, andres bilder og annet materiale de ikke har adgang til å benytte, ofte uten å tenke seg om, mener hun.

– Teknologien har gjort dette lett, men spørsmålet er om bilder på for eksempel Facebook er privat bruk eller om det innebærer en tilgjengeliggjøring som krever tillatelse eller samtykke fra rettighetshaver.

Bruken kan innebære et brudd på åndsverkloven, som gir opphavsmannen enerett til å gjøre sitt verk tilgjengelig for allmennheten. Spørsmålet er enda ikke behandlet av domstolene.

– Også rettighetshaverne kan bidra til å gjøre det tydelig hva som er forbudt. Det ville hjelpe hvis kunstverk og fotografier som er publisert på nett oftere ble utstyrt med vannmerke, copyright-merke eller ble gjengitt i lav oppløsning for å vanskeliggjøre ulovlig bruk sier Ladehaug Vedal.

Økende problem

Ikke klarert bruk av beskyttede åndsverk på nettet øker i omfang, mener Harald Holter, daglig leder i BONO (Billedkunst Opphavsrett i Norge), som forvalter opphavsretten til norske og utenlandske kunstneres verk i Norge.

– Fotografiet du tar av et kunstverk kan bare vises privat, for eksempel limt inn i ditt eget album. Slik vi ser det, er publisering på Facebook og lignende nettsamfunn, med svært begrensede unntak, ikke privat bruk, sier Holter.

BONO har fulgt opp saker der rettighetshavere har bedt om bistand for å få fjernet ulovlig publisert materiale. Holter tror antallet slike saker kan komme til å øke, ettersom det i noen tilfeller kan være vanskelig for vanlige folk å vite hvor grensene går.

– For eksempel har skulpturer som varig er satt opp på offentlig plass et lavere vern enn andre verk. Disse kan fritt publiseres så lenge det ikke skjer i ervervsmessig sammenheng og skulpturene ikke utgjør hovedmotivet, sier Holter.

Han anbefaler å ta kontakt med BONO dersom man er i tvil om hva man kan gjøre.

Munch og Vigeland

Oslo kommune har opphavsrett til samtlige verk av Gustav Vigeland, og har sammen med Edvard Munchs familie også opphavsretten til alle verk av Munch. BONO forvalter opphavsretten til Munch og Vigelands verk etter avtale med rettighetshaverne.

Advokatfirmaet Grette har fått oppdraget med å bistå Munch-museet og Kulturetaten i Oslo kommune med strategiske valg innen immaterielle rettigheter.

– Økende bruk av mobilkamerarer, publisering på Facebook og liknende har økt utfordringene ved å ivareta slike rettigheter, sier Anne Inversini, jurist i Kulturetaten i Oslo kommune.

Vigeland-museet og Munch-museet har lagt ut informasjon på hjemmesidene om at kunstverkene er opphavsretttslig beskyttet. Annen type merking kan også bli aktuelt. Kommunen får jevnlig oversikter fra BONO på innkrevd vederlag for lisensiert bruk og bruk som følge av rettighetsbrudd.

– Nylig opplevde vi også et forsøk på ulovlig kommersiell utnyttelse, da et firma prøvde å importere et stort antall kjøleskapmagneter med motiver fra Munch og Vigelands kunst for videresalg. Disse varene tok Tollvesenet beslag i, og de ble senere destruert, sier Anne Inversini.

(pressemelding)

Powered by Labrador CMS