Arbeidstid på helsa løs

Stadig flere arbeidstakere jobber i skift eller turnus, og i dag omfatter dette rundt regnet en fjerdedel av landets arbeidstagere.

- Derfor er det viktig å sette søkelys på hvordan denne utviklingen slår ut, både på den enkeltes helse, for de nærmeste, og for samfunnet for øvrig, sier forskerne Jenny-Anne Sigstad Lie og Anthony S. Wagstaff ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) til Aftenposten.no.

Hva gjør arbeidsdagen med oss?

Sammen med fire kolleger står de to forskerne i spissen for et prosjekt, der målet er å kartlegge hvilken effekt lange arbeidsdager og når på døgnet vi jobber har på risikoen for ulykker og arbeidstagernes helse.

Dette er noen av de sentrale funnene fra studien Arbeidstid og Helse:

Lange arbeidsdager:

Øker risikoen for ulykker betydelig. Risikoen stiger med 50 prosent når arbeidsdagen blir lengre enn 8 timer, og med 100 prosent ved mer enn 12 timers arbeidsdag.

Øker også risikoen for psykiske plager, bl.a. stress, og gir trolig høyere sannsynlighet for muskel- og skjelettplager og hjerte- og karsykdommer.

Natt- og skiftarbeid:

Øker risikoen for ulykker, søvnforstyrrelser og nedsatt yteevne.

Øker også risikoen for hjerte- og karsykdommer og psykiske plager.

Øker trolig også risikoen for mage- og tarmproblemer, enkelte kreftformer, spontanabort, for tidlig fødsel og nedsatt fruktbarhet.

Store ulykker.

- Det er ikke uten grunn at mange av de store ulykkene i vår historie, som Titanic og Exxon Valdez, har skjedd om natten. Og når nattarbeid kombineres med lange økter, slik det ikke minst skjer i helsesektoren, så går risikoen til værs, sier Wagstaff til Aftenposten.no.

Han understreker at nettopp økt sikkerhetsrisiko er den tydeligste og best dokumenterte effekten i studien. Samtidig påpeker han at mange bransjer har tatt konsekvensen av denne kunnskapen og lagt opp systemer for arbeidstid og hvile som reduserer både ulykkes- og helserisiko. Det gjelder særlig i deler av transportsektoren.

Verst for morgenfuglene

Søvnforstyrrelser er den vanligste helseeffekten for den enkelte arbeidstager, når jobben endrer døgnrytmen. Og verst er det for morgenfuglene: A-mennesker har nemlig større problemer med å tilpasse seg nattarbeid og skiftende arbeidstider enn B-mennesker, viser studien.

­- Mennesker er i utgangspunktet innrettet på å følge solens gang og døgnets rytme. Når vi får avbrutt eller forkortet søvnen vår, slik skiftarbeidere opplever, så skal det mindre til før vi opplever ulike helseplager og andre ulemper, for eksempel i form av utmattelse, dårligere humør, nedsatt årvåkenhet og lengre reaksjonstid, sier Sigstad-Lie.

Kan forebygges

Den gode nyheten er ifølge de to forskerne at det finnes botemidler med god effekt, både på den enkeltes helse og faren for ulykker. De trenger heller ikke å koste all verden:

I tillegg til å sikre tilstrekkelig hvile mellom arbeidsøktene, er det trolig viktig å ta korte søvnpauser, når arbeidsøkten blir lang.

For skiftarbeidere har det vist seg å gi langt mindre søvnforstyrrelser når turnusen går med klokken i stedet for mot.

Samtidig kan også bevisst bruk av lys og mørke virke bra. Det er for eksempel viktig med skikkelig nedblending når en nattarbeider skal sove.

Usunn livsstil av skiftarbeid?

At skiftarbeidere har en tendens til usunn livsstil, i form av fedme og røyking, er en såkalt etablert sannhet blant dem som forsker på dette feltet. Men i studien fra STAMI blir også spørsmålet snudd på hodet:

De to forskerne peker på at det kanskje er slik at døgnrytmen i seg selv fører til en såkalt usunn livsstil. Eller at personer med usunn livsstil av ulike årsaker foretrekker å jobbe på andre tider av døgnet enn de sunne.

– Resultatene fra en interessant undersøkelse av danske sykepleiere tyder på dette. Derfor er vi også på mange områder forsiktige med å trekke vidtgående konklusjoner.

(Kilde: Aftenposten.no)

Rapporten Arbeidstid og Helse er utarbeidet av Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), og bygger på en studie av 450 internasjonale, engelskspråklige fagartikler, valgt ut fra et opprinnelig utvalg på over 6000 artikler.

Koordinator for prosjektet er Anthony S. Wagstaff, mens hovedforfatter av rapporten er Jenny-Anne Sigstad Lie.