Administrerende direktør i Randstad Norway AS, Eivind Bøe.
Administrerende direktør i Randstad Norway AS, Eivind Bøe.

Norske ansatte har støtte fra arbeidsgiver

Selv om 2020 har vært et spesielt og vanskelig år for de fleste arbeidstakere, der hjemmekontor og digitale møter har blitt den nye normalen, er nordmenn svært fornøyd med støtten fra arbeidsgiver.

Den siste utgaven av Randstad Workmonitor viser at hele 73,4 % av oss mener at arbeidsgiver gir oss den støtten vi har hatt behov for i løpet av perioden landet har vært rammet av koronapandemien.

Sammen med kollegaene våre i de andre nordiske landene er vi fortsatt blant de mest fornøyde i Europa. Aller mest fornøyd er danskene, men svenske arbeidstakere ikke overraskende er litt mindre fornøyd.

— Dette er usedvanlig gledelig lesing, sier Eivind Bøe i Randstad.

— Vi vet at det å oppleve støtte i vanskelige tider er dobbelt verdifullt. Det er verdifullt i det daglige for å få utført jobben, men kanskje enda viktigere er det at dette vil ha en effekt lenge etter covid-19. Vi vil huske den støtten som blir gitt og den betydning det vil ha for intern tillit og bedriftskultur i lang tid fremover.

I Randstad har vi også sett at scoren på medarbeiderundersøkelsene har økt gjennom 2020. Vi har aldri hatt det så tøft, og samtidig trives så godt. Jeg tror stikkord som mestringsfølelse og fellesskap (dugnad) er viktige faktorer som kan forklare den økte trivselen. Og samtidig er det også slik at det er først når vi står i fare for å miste noe, vi virkelig kan ta innover oss verdien av det vi har. Det tror jeg er spesielt viktig når det kommer til vår egen jobb, sier Bøe.

Tungt å lære seg ny teknologi

Til tross for at vi er fornøyd med støtten fra arbeidsgiver, ser vi at mange arbeidstakere sliter med å tilegne seg den kompetansen som skal til for å kunne jobbe på nye måter. Pandemien har tvunget oss til å finne alternative måter å gjøre oppgavene på, og hele 49 prosent av oss har følt at dette har vært krevende.

- Norske arbeidstakere har selvtillit i forhold til digitale ferdigheter, og de fleste av oss har også tilgang til verktøyene vi trenger for å gjøre jobben, men at nesten halvparten av oss synes det er tungt å holde seg oppdatert er verdt å notere seg for arbeidsgiverne, fortsetter Bøe.

Med tanke på usikkerheten på jobbmarkedet, er det positivt at nordmenn selv tar ansvar for egen utvikling. Hele 85 prosent av respondentene svarer at de jevnlig holder seg oppdatert for å øke egen attraktivitet på arbeidsmarkedet.

Ideell arbeidsplass - pre-pandemi

— Det er ingen tvil om at året har preget oss som er i arbeidsmarkedet på flere måter, og når vi har spurt om hva som blir viktig i en pre-covid-19 hverdag, så ønsker mange av oss sikkerhet for lønn og egen stilling. Det er også interessant å se at samarbeide og åpen kommunikasjon står høyt på ønskelisten for mange av oss.

Er det noe 2020 har vist oss, så er det at arbeidslivet er i stand til å tilpasse seg. I løpet av året har virksomhetene måtte innføre en rekke nye verktøy og måter å få arbeidsdagen til å gå rundt på, mens de ansatte har vent seg til en hverdag der mange interaksjoner nå foregår digitalt. På spørsmålet om hvordan en ideell arbeidshverdag bør se ut når vi går tilbake til normalen, så ønsker hele 47,7 prosent av oss å jobbe, enten i en kombinasjon av hjemmekontor og arbeidsplass, eller ved å kunne ha friheten til å velge hjemmekontor når det passer arbeidstaker.

- Til tross for dette ser vi at det kun er 5,5 prosent av oss som bare kunne tenkt seg å jobbe hjemmefra, så det er tydelig at norske arbeidstakere ser fram til å møte kollegaene ansikt til ansikt igjen, sier Bøe.

Frykt for å miste jobben

Mens de fleste sier at de føler seg støttet av arbeidsgiverne, er det også mange av oss som er villig til å gjøre endringer for å sikre sin egen arbeidsplass. Flest (43,9 prosent) sier er de som kunne vært villig til å tatt på seg en annen rolle i samme selskap. Også andre endringer vil man være villig til å akseptere, så som Midlertidig redusert arbeidstid, eller økt arbeidstid uten lønn

- Man er naturlig nok minst villig til å gå ned i fastlønn. dette er jo kanskje det som også vil føles som det tyngste for mange, sier Bøe.

- Foruten de direkte konsekvensene med lavere utbetaling vil det kunne ha betydning for den enkeltes evne til å ta for eksempel huslån.

(Randstad(NTB Kommunikasjon)

Powered by Labrador CMS