Oversikt over antallet personer som oppgir å være utsatt for mekaniske belastninger i norsk arbeidsliv. Tallene viser at mekaniske arbeidsbelastninger fortsatt er utbredt. (Graf: Stami og data fra NOA SSB LKU 2015)
Oversikt over antallet personer som oppgir å være utsatt for mekaniske belastninger i norsk arbeidsliv. Tallene viser at mekaniske arbeidsbelastninger fortsatt er utbredt. (Graf: Stami og data fra NOA SSB LKU 2015)

Hvilket arbeid gjør deg mest utsatt?

En stor andel av dagens sykemeldinger kan tilskrives såkalte mekaniske faktorer i arbeidsmiljøet, melder Statens arbeidsmiljøinstitutt. Men hva ved arbeidsstillingen er verst?

Publisert

Stami har satt søkelyset på såkalt tungt arbeid, og hva det er ved det tunge arbeidet som gjør deg mest utsatt for å utvikle plager.

Med tungt arbeid menes arbeid som krever bruk av moderat til stor kraft eller som er energi­krevende.

Bevegelser som gir risiko

Ifølge Stami er det særlig de følgende bevegelsene som gir økt risiko for muskel- og skjelett­lidelser:

  • Kraft­utøvelse og arbeid med ensidig repetitive bevegelser, som arbeid med hender over skulder­høyde,
  • løft med samtidig vridning,
  • arbeid med foroverbøyd ryggsøyle,
  • arbeid i stående eller knestående,
  • vedvarende gående stilling.

Muskel­skjelett­smerter er imidlertid også svært vanlig i yrker uten fysisk tungt arbeid, men der eksponeringen i hovedsak består av ensidige og repetitive bevegelser, eksempelvis PC-arbeid.

I mange yrker blir den enkelte arbeidstaker ofte utsatt for flere former for eksponering på samme tid, noe som er vist å kunne øke risikoen vesentlig for ulike typer muskel- og skjelettplager.

Typiske yrkesgrupper med høye eksponering

Yrkesgruppene som har relativt høy eksponering for flere mekaniske arbeids­miljø­faktorer finner vi særlig innenfor bygg og anlegg, men også i helse- og omsorgs­yrker, samt serviceyrker, eksempelvis blant frisører og service­personell i hotell- og restaurant­bransjen, skriver Stami.

Et gjennom­gående trekk for mange mekaniske eksponeringer er at andelen som oppgir å være eksponert, er større blant unge enn blant eldre yrkes­aktive. Det er også en klar sammenheng mellom utdannings­lengde og mekanisk eksponering.

Kunnskap om forebygging er viktig

Forebygging av muskel og ­skjelett­lidelser på arbeids­plassen forutsetter at man har kunnskap om hvilke spesifikke eksponeringer som bidrar til smerter, funksjonstap, skade og/eller sykefravær.

Også kunnskap om psyko­fysiologiske mekanismer for smerter og funksjon er nødvendig for å implementere tiltak og forebygge forventninger, usikkerhet og verste­falls­tenkning, som bidrar til forverring og kronifisering, melder Stami.

(Kilde: Tungt arbeid og mekaniske eksponeringer i arbeidsmiljøet, https://stami.no/tungt-arbeid-og-mekaniske-eksponeringer-i-arbeidsmiljoet/)

Powered by Labrador CMS