«Vi har fortsatt, spesielt i norsk næringsliv et svært mannsdominert ledersjikt, både på ledersiden, blant eiere, grundere og investorer.»
«Vi har fortsatt, spesielt i norsk næringsliv et svært mannsdominert ledersjikt, både på ledersiden, blant eiere, grundere og investorer.»

- Jeg trives best med endring

Anita Krohn Traaseth (49) trekker seg ikke når det blåser på toppene. Hun går ikke av veien for å ta en viktig beslutning når det trengs – selv om den kan være omstridt. Men hun ser gjerne at det blir lettere å få øye på hva som skjer, hvor, med hvem, og når.

Publisert

ANITA KROHN TRAASETH

Født og oppvokst i Sandefjord.

Styremedlem i European Innovation Council (EU).

Styremedlem i Startup Norway, Bocuse d’Or, Norway Summit.

Sakprosa:

«Godt nok for de svina» (2014)

«Fisken på disken» (2021)

Skjønnlitterært:

«Kamel uten filter» (2020)

MUSIKK

Alt fra opera til acid jazz, visesang og funk. Veldig glad i funk.

PODKAST

Godt nok for de svina (selvfølgelig😊) Oppdatert, Sånn er du, Lindmo & Co, Giæver & Gjengen, Ibsens Salong, NRK Bok.

REISEMÅL

Mye til Sandefjord under pandemi, utenom pandemi står Firenze, Stockholm, London, Nice og New York for tur.

MAT

Pappas flesk i duppe er fortsatt favoritt.

FRITID

Da trives jeg best inne foran peisen, ofte med et manus i fanget, familien rundt meg som gjør sine ting eller ute på sjøen sammen med mine favorittfolk, nær familie og gode venner.

Det er det som kan kalles å slenge «fisken på disken» - akkurat som tittelen på hennes siste bok om liv og ledelse, og akkurat som det hun selv ønsker å gjøre noe med:

- Det vi som er ledere kan gjøre, er å være mer åpne om hva lederrollen faktisk innebærer, på godt og vondt. Vi kan dele erfaringer i langt større grad. Det vil gjøre flere bedre skodd på oppgaven, sier Anita Krohn Traaseth i intervjuet med Personal og Ledelse.

Valg må tas

Selv har hun ennå ikke rukket å fylle 50, men har likevel klart å fylle opp svært mange av sine yrkesaktive dager med ledelse på toppnivå. Hennes siste bokutgivelse har akkurat funnet veien til forhandlere og ivrige kjøpere.

- «Fisken på disken» er bok nummer to i en planlagt trilogi om liv og ledelse, og denne er skrevet når jeg er midt i livet. Sentralt de siste årene - og i denne boken - er ansvaret som leder av Innovasjon Norge, og det å lede et endringsarbeid i offentlig sektor. I tillegg skriver jeg om det å ta valg, både privat og profesjonelt, og hvordan disse valgene endrer seg, får nye perspektiv med erfaring og alder, fortsetter hun.

Ikke forberedt på alt

Anita Krohn Traaseth var toppsjef i Innovasjon Norge i perioden 2014 til 2019. Til den statlige toppjobben ble hun hentet fra den norske avdelingen til den amerikanske hardware- og software-produsenten Hewlett Packard – bedre kjent som HP.

Det ble en brå overgang, for å si det forsiktig. I boka kommer det tidlig fram at hun møtte på ganske mange utfordringer som hun ikke var forberedt på, samtidig som hun opplevde at det vokste fram svært gode relasjoner etter krevende prosesser som hun heller ikke var forberedt på.

Heldigvis består livet av mer enn jobb, og Anita benytter ofte anledningen i «Fisken på disken» til å berømme dem der hjemme. De som alltid var der, som det velfungerende sikkerhetsnettet, og som hun også måtte diskutere viktige problemstillinger med.

Ledelse består av stabile faktorer

Hvem bør egentlig begi seg inn i ledelse?

- Det er ingen fasit på det, og det er heldigvis plass til mange ulike profiler og personligheter som ønsker seg lederoppgaver. Først og fremst er det et personlig valg, det å ta på seg ekstra ansvar - og å lede folk og budsjetter.

Hva kjennetegner en god leder i 2022?

- Jeg tror det er noen stabile faktorer ved god ledelse uavhengig av tid. Gode ledere kjennetegnes ved at de vil noe med lederoppgaven, som handler om noe langt mer enn å bygge egen CV. Uavhengig av hvilket år det er, er det helt sentralt at en leder forstår hva som er oppgaven man er satt til å lede, klarer å bygge teamet for å få det til, setter retning for arbeidet som skal gjøres, mobiliserer og motiverer underveis og leverer resultater. Og ikke minst, tar ryggen til sine når det blir vanskelig eller feil er gjort. Jeg mener også at gode ledere forstår at oppgaven er til låns, at den er tidsbegrenset og gjør rom for ledertalenter til å utvikle seg.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic"><span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">«Selvledelse handler også om ikke å være den beste i ulike fag, eller mestre alle beslutninger, eller ikke gjøre feil.»</span></span>
«Selvledelse handler også om ikke å være den beste i ulike fag, eller mestre alle beslutninger, eller ikke gjøre feil.»

Må ikke være ensomt

Hvordan kan man (best) forberede seg på å bli leder og selve ledertilværelsen?

- Å være nysgjerrig på hva rollen innebærer, lese om ledelse, snakke med ledere, observere sine egne ledere underveis. Ta på seg ansvar som medfører personal- og budsjettansvar, å prøve seg på rollen, trene, be om tilbakemelding og ta læring underveis. Få en mentor som har vært leder for å snakke åpent om det som oppleves krevende, og hele tiden være nysgjerrig på å videreutvikle forståelse for lederrollen.

Mange opplever ledelse som ensomt. Hvorfor må det være slik?

- Ledelse er ikke ensomt, tvert imot er min erfaring. Jeg vet at mange opplever det slik og at det er reelt, men jeg er usikker på om det egentlig kunne vært mer unngått? Dersom man velger å lukke seg, isolere seg når ting blir krevende, unnlater å dele informasjon, er dårlig på å delegere oppgaver, stoler ikke på folk, involverer ikke nøkkelpersoner og ikke er åpen om hvordan en situasjon virkelig er – da kan det føles ensomt. Jobber man på den måten er sannsynligheten også mindre for at noen stiller opp for deg når det blåser.

Et sterkt ønske om endring

Hva kjennetegner din egen lederstil? Og hvordan har den utviklet seg og endret seg gjennom årene, og ikke minst gjennom de ulike oppgavene du har hatt?

- Jeg har nok en typisk endringsprofil som leder, og trives godt med omstilling av det etablerte. Å åpne opp for innspill og ideer fra alle tenkelige og utenkelige miljøer, fasilitere retning og å sette mål, bygge lederteam og talenter, gjennomføre strategier, levere, og jobbe med innovasjon som fag er nok oppgaver jeg alltid har likt, og som bare er forsterket med årene. Jo mer kompleks lederoppgaven og selskapet er, desto mer givende. Ved å si ja til lederoppgaver jeg ikke har sett for meg, som for eksempel Innovasjon Norge - har vært de mest utviklende og interessante. Læringsutbytte har vært størst og den røde tråden i alle disse rollene er et mandat og et ønske om endring og mer innovasjon fra eiere. Jeg trives godt best med å lede i uoversiktlige omgivelser, og får jeg handlingsrom og tillit til å løse oppgavene på litt andre måter, da trives jeg aller best.

Det må være en sammenheng

Hvorfor er selvledelse så viktig? Og hvordan blir man god til å lede seg selv?

- Som leder har du ansvar for andres utvikling og resultater, og alt du sier og gjør blir lagt merke til på en litt annen måte, - signaleffekten er stor av hvordan du selv håndterer ulike situasjoner, og det må være en konsistens i ord og handling dersom en leder skal oppnå troverdighet og tillit. Jeg synes derfor det er helt legitimt at det bør forventes av ledere at de er litt bedre trent på og reflektert rundt hvordan de håndterer arbeidsdagen, hvordan prioritere arbeidsoppgaver, delegere ansvar, håndtere stress, jobbe i team og finne løsninger når de fleste har meldt pass. Det er disse egenskapene rundt selvledelse som er viktig, ikke å være den beste i ulike fag, eller mestre alle beslutninger, ikke gjøre feil - men å gå litt foran på hvordan hverdagen og de sjeldne krisesituasjonene kan håndteres. Å kunne gjenkjenne hva sine egne går gjennom og være der med både tips og forståelse, det bygger tillit. De fleste av oss sliter med trygghet og å få alle brikkene i arbeidslivet til å gi mening, her kan ledere bidra i større grad ved å dele erfaringer og ved å stille opp.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold"><span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">«Jo mer kompleks lederoppgaven og selskapet er, desto mer givende.»</span></span>
«Jo mer kompleks lederoppgaven og selskapet er, desto mer givende.»

Hybridløsningene kommer

Hva tenker du om arbeidslivet etter koronapandemien – spesielt med utgangspunkt i det å være leder, eller kanskje til og med bli rekruttert inn som leder?

- Arbeidslivet var i endring før korona, og det korona har bidratt til er at noen av disse endringen har eskalert raskere, for flere. Som for eksempel bruk av teknologi og fjernarbeid/hjemmekontor. Flere bedrifter har over år tilpasset seg disse endringene, men det er svært mange som fortsatt mener at det beste er at alle sjekker inn på morgenen i et fysisk kontor og jobber som man alltid har gjort. Jeg ser nå at flere søker etter kompetanse og gjør et poeng ut av det er sekundært hvor de bor. Fleksibilitet blir et nøkkelord, og det å lede det - samt mer mangfoldige og tverrfaglige team vil kreve at lederne tilrettelegger for det. Jeg tror vi kommer til å se mange ulike hybridløsninger fremover, avhengig av bedriften eller organisasjonen. En løsning passer ikke for alle, og jeg tror premissgiverne for hvordan det vil se ut er et tett samspill mellom ledere og medarbeidere som sammen avgjør hvilke løsninger som passer best på sin arbeidsplass.

Hva er det beste vi har i det norske arbeidslivet? Og selvsagt litt om det som er våre hovedutfordringer?

- Det beste vi har er den flate strukturen, lite hierarki, god samarbeidskultur og trepartsmodellen – men vi har også områder vi må jobbe mer med. Som større åpenhet rundt trepartmodellens mørke sider, som misbruk av makt (også blant tillitsvalgte) og prosesser som ikke tåler dagens lys. Vi har fortsatt, spesielt i norsk næringsliv et svært mannsdominert ledersjikt, både på ledersiden, blant eiere, grundere og investorer. Her har vi ikke mangfold. Vi har også en jobb å gjøre for å jobbe mer tverrfaglig, inkludere ulike kulturer, de som faller utenfor arbeidslivet og å sette juniorer og seniorer oftere sammen ved maktbordene der viktige beslutninger for fremtiden tas. De tas nå.

Powered by Labrador CMS