Seks viktige spørsmål rundt aksjeopsjoner

Vi har gunstige skatteregler knyttet til aksjeopsjoner som gis fra små oppstartselskaper til deres ansatte. I revidert nasjonalbudsjett ble det gjort noen interessante endringer.

Publisert

Denne ordningen innebærer en utsatt beskatning av fordelen som den ansatte mottar. I forslag til revidert nasjonalbudsjett som ble lagt frem tirsdag 12. mai ble det fremmet forslag om at skatteordningen skal gjelde flere selskaper og ansatte enn hva dagens regelverk tillater. I denne artikkelen kan du lese mer om hva denne ordningen innebærer, og om hvilke konkrete forslag til endinger som er fremmet.

Kort beskrivelse av regelen

Når et selskap bestemmer seg for å utdele opsjoner til ansatte i selskapet, gis de ofte vederlagsfritt, selv om opsjonene i seg selv har en økonomisk verdi. Utgangspunktet er derfor at dette er en verdioverføring fra selskapet til den ansatte som er en skattepliktig fordel, som skal beskattes når den ansatte mottar opsjonen.

Aksjeopsjoner som gis fra små oppstartselskaper til en ansatt, kan imidlertid beskattes på et senere tidspunkt enn den generelle tidfestingsbestemmelsen i skatteretten. Dette innebærer en skattefordel for den ansatte, og ingen negativ virkning for selskapet. Vi skal nå se nærmere på hva dette egentlig betyr, og vil kommentere underveis når et vilkår er omfattet av endringsforslaget i revidert nasjonalbudsjett.

Hvilken type opsjon gjelder ordningen for?

En opsjon er et samlebegrep for avtaler som gir rett til å inngå en annen avtale med fastsatte vilkår, på et senere tidspunkt. Opsjoner deles ofte inn i ulike kategorier basert på hvilken type avtale man i opsjonen gis rett til å inngå og hvilket underliggende objekt som berøres av avtalen. Regelen vi omtaler i denne artikkelen gjelder kun for kjøpsopsjoner hvor det underliggende objektet er aksjer. Regelen omfatter med andre ord kun de opsjonene som gir en ansatt rett til å kjøpe aksjer i selskapet.

I tillegg stilles det en tidsbegrensning til opsjonen. Den kan ikke innløses før det er gått tre år fra den ansatte har mottatt den og ikke etter at det er gått 10 år. Det stilles ikke krav til at opsjonen ikke tillater at den ansatte selger i perioden 3-10 fra opsjonen overtas.

Hvilke krav stilles til selskapet?

Det stilles en rekke krav til selskapet som utsteder opsjonene til sine ansatte. Det viktigste her er at selskapets alder og størrelse. For å gi en god oversikt har vi utarbeidet en liste over de kravene som selskapet må oppfylle:

· Må være et aksjeselskap

· Må være yngre enn 6 år, medregnet stiftelsesåret

· Kan ikke ha flere enn 12 ansatte året før opsjonene utstedes

· Samlet balansesum kan ikke overstige kr 16 millioner

· Samlede driftsinntekter kan ikke overstige kr 16 millioner

· Kan ikke drive kull- eller stålvirksomhet, eller passiv kapitalplassering

· Offentlige organer kan ikke eie mer enn 24 % av hverken kapitalen eller stemmene i selskapet

· Kan ikke være i økonomiske vanskeligheter

· Kan ikke ha utestående krav på tilbakebetaling av ulovlig mottatt statsstøtte

Dersom selskapet inngår i et konsern, må kravene også være oppfylt på konsernnivå.

Hvilke ansatte kan benytte seg av regelen?

Mottaker av opsjonen må være en fysisk person som er ansatt i det selskapet som gir ut opsjonen. I tillegg stilles det krav til at den ansatte har begynt i stillingen sin etter 1. januar 2018 og har arbeidet gjennomsnittlig 25 timer i uken i selskapet.

I tillegg kan ikke den ansatte eie mer enn 5% av aksjene eller stemmene i selskapet, hverken i det året opsjonen mottas eller de to foregående årene. Dersom noen av den ansattes nærstående også eier eiendeler i selskapet skal heller ikke deres felles andel overstige denne grensen.

Når inntrer skatteplikten?

Utgangspunktet for regelen er at opsjonen skal beskattes på det tidspunktet den ansatte selger aksjen som er ervervet ved å benytte opsjonen. Skatteplikten kan imidlertid oppstå tidligere dersom følgende hendelser oppstår;

· opsjonen selges

· den ansatte slutter i sitt arbeidsforhold

· den ansatte flytter til utlandet

· den ansatte har eid aksjen i fem år

· opsjonen bortfaller

Dersom en av disse hendelsene inntrer før et eventuelt salg av aksjen vil den ansatte bli beskattet på hendelsestidspunktet.

Hvordan beregnes gevinsten?

Gevinst ved realisasjon av aksjene vil bygge på to ulike gevinster som den ansatte har oppnådd. Den gevinsten man har oppnådd ved å inneha opsjonen, og den gevinsten man oppnår ved en eventuell verdiøkning på aksjen i eiertiden. Altså knyttes én gevinst til den perioden man innehar opsjonen, og den andre til perioden man innehar aksjen.

Fordelen som eventuelt oppstår i tidsrommet mellom erverv og realisasjon av aksjen, beskattes som normalt ved aksjegevinst. Opsjonsfordelen beregnes imidlertid litt annerledes.

Opsjonsgevinsten skal tilsvare differansen mellom markedsverdien av aksjene på tidspunktet for innløsning og den prisen som den ansatte betaler for aksjen. Dersom den ansatte har betalt for opsjonen skal dette beløpet trekkes ifra ved gevinstberegningen.

Ved vurdering av aksjens omsetningsverdi tas det hensyn til individuelle forhold ved ervervet, eksempelvis avtalefestede klausuler om bindingstid, omsetningsbegrensninger og liknende. Skattemyndighetene vil normalt akseptere at slike salgsrestriksjoner vil kunne redusere markedsverdien. I de tilfellene hvor opsjonen er knyttet til et generelt aksjeprogram for ansatte kan markedsverdien reduseres med 20 prosent, med en begrensning på kr 3 000 for hvert år for hver ansatt.

Hvilken endringer ble foreslått i revidert nasjonalbudsjett for 2020?

I forslag til revidert nasjonalbudsjett som ble lagt frem tirsdag 12. mai ble det fremmet forslag om at også de som er ansatt tidligere enn 1. januar 2018 skal få rett til å benytte denne ordningen.

I tillegg ble det foreslått å øke grensen for antall ansatte til 25 stk, og grensen for samlede driftsinntekter og balansesum til kr 25 millioner.

For at disse endringene skal kunne tre i kraft må de både godkjennes av stortinget og ESA.