Flere permitterte kvinner vurderer mer utdanning og ny karriere.
Flere permitterte kvinner vurderer mer utdanning og ny karriere.

Hvordan påvirker koronakrisen folks arbeidsliv og helse?

Mange unge permitterte vurderer nye karrierer, mens lavtlønnete og arbeidstakerere med kort utdanning har større vansker med å etterfølge alle myndighetens råd, og kan være mer sårbare for sykdom.

1 av 6 er permittert

  • En av seks arbeidstakere (16%) har enten blitt permittert eller hatt inntektstap eller begge deler.
  • Arbeidstakere 30-44 år (ofte familieforsørgende) blir oftest permittert.
  • Arbeidstakere uten høyere utdanning og med inntekt under medianen opplever oftere permittering/inntektstap.
  • De unge permitterte/med inntektstap ønsker oftere å ta mer utdanning.

- Det som er oppløftende midt i de dystre tallene, er at de som permitteres og mister inntekten sin uttrykker større interesse for å ta mer utdanning for å få seg ny jobb, enn de som ikke har opplevd dette. Dette gjelder spesielt arbeidstakere under 45 år og kvinner, sier Mari Holm Ingelsrud, som er forsker på Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved OsloMet.

Melder om store endringer i arbeidshverdagen

Forsker Mari Holm Ingelsrud.
Forsker Mari Holm Ingelsrud.

I en undersøkelse med foreløpige resultater fra en utvidelse av Arbeidslivsbarometeret, som AFI lager for YS en gang i året, har nesten 1200 respondenter blitt spurt om ulike sider ved dagens arbeidsliv.

YS har gjennom sin løpende finansiering av Arbeidslivsbarometeret gjort det mulig for AFI å foreta denne undersøkelsen.

- Hele 70 prosent av arbeidstakere rapporterer om store endringer i arbeidshverdagen sin, påpeker Ingelsrud.

Men det er stor forskjell på hvordan Koronakrisen har preget ulike deler av arbeidslivet.

Store forskjeller på hvordan krisen rammer

For de med lang utdanning og høy lønn har nok den største endringen vært at de må jobbe hjemmefra, og for en god del i denne gruppen har krisen medført at de har fått mer å gjøre.

- Men hvis vi ser på de som har blitt permittert, er det en påfallende stor andel av disse som svarer at de vil ta en ny utdanning hvis de mister jobben, sier Ingelsrud.

- De fleste av disse ønsker ikke å videreutdanne seg innen samme yrke, men satse på en ny karrierevei, understreker forskeren.

Tydelige skjevheter i hvem som i størst grad kan etterfølge smittevernråd

- De foreløpige funnene viser at de med kortest utdanning og lavest lønn i størst grad sliter med å følge myndigheters råd for fysisk distansering og reiserestriksjoner, sier pandemiforsker Svenn-Erik Mamelund ved OsloMet. Hvorfor dette skjer sier ikke tallene.

Forsker Svenn-Erik Mamelund.
Forsker Svenn-Erik Mamelund.

- Det er ikke nødvendigvis like lett for en i et lavtlønnsyrke å jobbe hjemmefra eller unngå å ta kollektivtransport, slik som i Oslo, som antagelig driver store deler av våre resultater ettersom pandemien i all hovedsak har vært et hovedstadsfenomen så langt.

Det er heller ikke sikkert informasjonen som blir gitt er like tilgjengelig for alle, for eksempel fremmedspråklige, og noen grupper kan også ha mindre positive holdninger til myndighetenes råd, fortsetter Mamelund.

Så langt ser ikke forskerne et tydelig mønster i om dem med kort utdanning og lav lønn har høyere sykelighet enn dem med lang utdanning og høy lønn, men det er flest i gruppen som bor sammen med sine egne foreldre eller i husholdninger på fem eller flere personer, som rapporterer at de har vært syke.

-Når flere generasjoner bor sammen eller familiene er store, gir dette økt mulighet for eksponering, smittespredning og høyere sykelighet, sier Mamelund.