7-jan-Mor-og-sønn
7-jan-Mor-og-sønn

Utdanningsnivået går i arv

Barn av foreldre med høy utdanning gjør det betydelig bedre på skolen enn barn av lavt utdannede. Det gir ringvirkninger på universitetsnivå.

Publisert

Ill.foto: Colourbox

Statistisk sentralbyrå lager statistikk over norske ungdommers karakterer når de fullfører grunnskolen. Statistikken viser blant annet at foreldrenes utdanningsnivå har vesentlig betydning for karakterene. På landsbasis har elever med foreldre med grunnskole som høyeste utdanning i gjennomsnitt 33,9 grunnskolepoeng, mens elever med foreldre med lang, høyere utdanning har 45,8 grunnskolepoeng. Det er en differanse på nesten 12 grunnskolepoeng.

Tabellen viser gjennomsnittlige standpunktkarakterer i utvalgte fag etter foreldrenes utdanningsnivå, men trenden er lik i alle fag:

Foreldrenes utdanningsnivå

GrunnskoleVideregåendeUniversitet Lavere gradUniversitetHøyere grad
Engelsk3,33,74,24,6
Matematikk2,73,23,84,3
Naturfag3,33,84,34,7
Norsk hovedmål3,23,644,4
Samfunnsfag3,53,94,54,8

Konsekvenser for videre skolegang

Sosial bakgrunn har stor betydning for hvordan det går med oss i utdanningssystemet. Det påvirker ikke bare karaktersnitt i grunnskolen, men også frafall i videregående skole, valg av studieretning og sannsynligheten for å fullføre en høyere utdanning.

Selv om stadig flere tar høyere utdanning, er det færre med foreldre med lav utdanning som fullfører studiene. Bare 40 prosent av studentene med lavt utdannede foreldre har fullført en grad etter ti år. Til sammenligning oppnår 73 prosent av studenter som har foreldre med lang høyere utdanning, en grad etter ti år.

Forskjellene er størst blant dem som fullfører en grad på mer enn fire år. Kun 6 prosent som har foreldre med grunnskoleutdanning, fullfører en slik grad, mot 42 prosent av dem som har foreldre med lang høyere utdanning.

Selv om barna tar mer utdanning enn foreldrene, kan det med andre ord se ut som om utdanningsnivået – målt mot det generelle utdanningsnivået i samfunnet - går i arv.