Landskap hav
Landskap hav

Mindfulness: Mirakelkur eller quick fix?

Trender innen selvhjelpskulturen kommer og går. Men noen teknikker vinner større terreng enn andre. Kan mindfulness hjelpe mot stress?

Publisert

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Av: Psykolog Kia Caroline Bekkedal, Psykologbistand

I dagens arbeidsliv er det større fokus enn noen gang på effektivitet, prestasjon og tilgjengelighet. Samtidig ser man en økning i stressrelaterte plager.

De siste årene har en mindfulnessbølge skylt innover landet. ”Alle” ønsker å bli mer ”mindfulle”, og metoden skal være virksom mot alt fra psykiske plager som angst og depresjon, til rusavhengighet, smertelindring og stress. I forbindelse med sistnevnte blir mindfulness-baserte tiltak i virksomheter mer og mer populære. Har vi funnet mirakelkuren mot stress?

Mindfulness og stressmestring

I Norge oversettes mindfulness ofte med «oppmerksomt nærvær» og har røtter i buddhistisk meditasjon. Mindfulness handler om å trene opp evnen til å være fullt oppmerksom og tilstede her og nå. Kombinert med en aksepterende og ikke-dømmende holdning til hendelser, tanker og følelser som måtte komme. I stedet for å avvise uønskede stressende tanker skal man ønske dem velkommen og observere dem. Man skal trene opp evnen til å akseptere tankene og legge merke til at de kommer og går, uten å handle eller reagere på dem. Når det gjelder stress, må vi derfor endre vårt forhold til det som stresser oss. Det handler ikke om hvordan du har det, men hvordan du tar det. Dette er kjernen i budskapet. Bruk av mindfulness i forbindelse med stressmestring skal fremme menneskers egen håndtering av stress.

Hva sier forskningen?

Det er bred enighet blant forskere om at mindfulness virker mot stress. Bedre konsentrasjonsevne, økt evne til å takle følelser når man utsettes for stress, økt produktivitet, samt økt livskvalitet er noen av effektene som nevnes. Begrunnelsen er at vi i større grad får kontroll over kroppens stressreaksjoner. Når vi tolker situasjoner som stressende, forteller vi samtidig kroppen at den må reagere. Da har den hovedsakelig to handlingsalternativer: flukt eller kamp. Det er disse reaksjonene som gir oss opplevelsen av å være stresset. Kamp eller flukt vil i noen kontekster være hensiktsmessige reaksjoner, i andre ikke. I en jobbhverdag kan stressreaksjonene ”gå av” litt for ofte. Med mindfulness-trening lærer man å reagere roligere og mer hensiktsmessig overfor utfordringer. Man utvikler en evne til å ta et skritt tilbake og betrakte situasjonen i et større perspektiv.

Kritiske røster

Det siste året har det pågått en debatt om bruken av mindfulness. På tross av gode forskningsresultater i forbindelse med stressmestring finnes det røster som også er skeptiske til at virksomheter sender sine ansatte på mindfulness-kurs. Det har blitt stilt spørsmål ved om fokus på tilstedeværelse og aksept som løsning på utfordringer også kan ha en slagside.

Kritiske røster har sammenlignet mindfulness med en smertestillende pille som kun virker på virksomhetens symptomer (høyt stressnivå), og ikke på virksomhetens eventuelle underliggende problemer. De ønsker i stedet et større fokus på hva det er i virksomheten som gjør medarbeiderne stresset. Selve roten til stresset. Har medarbeiderne en påregnelig arbeidsmengde? Hva med tidspress og krav? De frykter en situasjon hvor ansatte ender opp med å forsøke å akseptere ugunstige arbeidsforhold. Satt på spissen kan mindfulness-kurs fungere som en ansvarsfraskrivelse fra arbeidsgiver hvor ansvaret for arbeidsmiljø og trivsel legges over på den enkelte medarbeider.

Mange medarbeidere ønsker seg verktøy for å håndtere jobb- og familiehverdagen med høye krav, stor arbeidsmengde og høyt tidspress. Mange griper til mindfulness som løsningen. Kan et akseptfokus medføre at medarbeidere godtar arbeids- og livsbetingelser i stedet for å forsøke å endre dem? Kan metoden bli stående i veien for at medarbeidere gjør faktiske endringer i sin egen arbeids- og eller livssituasjon?

En kur for mye, men ikke alt

Forskning viser at metoden generelt sett er effektiv mot stress. Problemet oppstår når mindfulness brukes ukritisk - at metoden enten misbrukes eller misforstås. Atle Antonsen illustrerer dette vitterlig med sin harselering i TV-serien ”3 brødre som ikke er brødre”. Vi ser han akseptere at juiceflasken renner over idet han åpner den og spruter utover bordet, og at gressklipperledningen drar med seg diverse hagemøbler. Som Antonsen sier: ”Det er ikke no’ hokus pokus, det er bare å akseptere ting som de er”. Så enkelt er det nok ikke.

Mindfulness misforstås når tilstedeværelse og aksept tolkes som passivitet og resignasjon. Mindfulness er ikke en teknikk for å holde ut noe som burde endres.

Ukritisk bruk av mindfulness i arbeidslivet vil være å gripe til metoden som tiltak uten en grundigere analyse av virksomheten og de ansattes rammebetingelser. Roten til stress kan ligge i virksomheten eller hos den enkelte medarbeider.

Mental ro

Men med mindfulness i bagasjen, kan mange av oss leve bedre med de høye kravene som stilles til effektivitet, prestasjon og tilgjengelighet i arbeidslivet. ”You can’t change the waves, but you can learn how to surf” er et hyppig brukt utsagn som beskriver mindfulness-tankegangen. I utsagnet ligger det en aksept for at betingelsene er som de er, men at man kan lære seg å beherske dem. Det er en nyttig tankegang å ha med seg.

Aksept handler ikke om å fjerne seg fra virkeligheten, men å finne en mental ro. Dermed kan vi ta klokere valg enn når vi handler på autopilot med et stresset hode. Når vi er mer oppmerksomme og tilstede, vil vi være mer bevisste på hvordan vi lever livene våre, og være bedre rustet til å tolke situasjoner og ta valg. Noe som kommer både oss selv og virksomheten vi jobber i til gode.

"