Norsk-industri
Norsk-industri

Ledere byr seg lite om rettighetsbeskyttelse

En ny undersøkelse viser at en tredjedel av norske bedrifter føler seg kopiert av konkurrentene, og de fleste tror problemet vil øke. Likevel er norske ledere lite opptatt av rettighetssikring sammenlignet med ledere i andre land. 

Publisert

(Ill.foto) Bedrifter som sikrer sine varemerker står sterkere rustet i kampen mot kopiering.

66 prosent av bedriftene tror omfanget av trusler mot industrielle rettigheter vil øke i årene fremover, viser undersøkelsen, som er utført av Respons for advokatfirmaet Grette. Virksomhetene som er spurt tilhører bransjene industri, kraft, olje og offshore, bygg og anlegg samt transport og lager.

Industrielle rettigheter omfatter immaterielle verdier så som patenter, varemerker og design. I tillegg kommer opphavsrettigheter og know-how.

– Snaut halvparten av bedriftene oppgir å ha oversikt over egne rettigheter, samtidig som de anslås å ha relativt lav verdi. Dette bekrefter at bevisstheten og kunnskapsnivået på dette feltet bør heves, sier Felix Reimers, partner i advokatfirmaet Grette.

46 prosent anslår verdien til å utgjøre mellom null og 25 prosent av bedriftens samlede verdi. Hele 41 prosent vet ikke hvilken verdi de skal gi de industrielle rettighetene.

– Norske bedriftsledere er her på et helt annet spor enn det som er normen i mange andre land. Internasjonalt er det mer vanlig å regne at de immaterielle verdiene representerer størsteparten av totalverdien, sier Reimers.

Et lederansvarBare tre av ti spurte mener det er viktig eller svært viktig å sikre de industrielle rettighetene. 54 prosent svarer at det ikke er viktig. 71 prosent tror samtidig at det er lett å slippe unna ulovlig kopiering og inngrep i slike rettigheter.

– Bedriftene kan med fordel bli mer bevisste på dette området. Det er viktig å gjøre det man kan for å beskytte sine investeringer i FoU, markedsføringsinnsats og lignende. Dette gjøres dels ved å etablere rettigheter, eksempelvis gjennom patentering, og dels gjennom ulike avtalemekanismer. Ansvaret må helt til topps i organisasjonen, slik det er vanlig i utenlandske selskaper.

Design, tekniske løsninger og metoder er rettighetene som oftest oppleves kopiert. Truslene kommer i større grad fra norske konkurrenter enn fra utenlandske.

– I tillegg nevnes tidligere ansatte og samarbeidspartnere som mulige kilder til at bedriftshemmeligheter kommer på avveier. Problemet ligger ofte i eller svært nær virksomheten selv, mener Grette-advokaten.

Kostbar kampOgså Jan R. Stavik, administrerende direktør i Norsk Designråd, synes det er for lite oppmerksomhet om rettighetsbeskyttelse i Norge.

– Norsk næringsliv ligger ikke spesielt godt an på dette området, og legger generelt sett for lite vekt på patent- og designregistrering. Det er kostbart å bekjempe misbruk i ettertid, så det er en god investering å gjøre mest mulig for å forhindre det, sier Stavik.

Han mener mange bedrifter ville vært tjent med å jobbe mer bevisst med design.

– Design er en sterk differensieringsfaktor, som gjør kopiering og misbruk av bedriftens rettigheter vanskeligere, sier han.

Mange norske virksomheter har gått til rettslige skritt mot konkurrenter med påstand om at egne varemerker og design er kopiert.

– Stridstemaene har omfattet for eksempel utstyr til oljeindustrien, møbeldesign, næringsmidler, legemidler og medisinsk utstyr. Bedrifter som har sikret rettighetene sine best mulig på forhånd vil som hovedregel stå sterkere i slike tvister, sier Felix Reimers i Grette.