Ikke hopp over lunsjen

Kabinpersonell får sjelden tid til å spise lunsj. (Ill.foto: Colourbox)

– I mange yrker er lunsjen ikke lenger en del av arbeidsdagen. Men det å ikke ha tid til å sette seg ned og spise sammen med kolleger, kan få uheldige konsekvenser for helsen på sikt, sier Maria Nyberg, sosiolog og måltidsforsker ved Høyskolen i Kristianstad.

Yrkessjåfører og flypersonell

I ett flerårig forskningsprosjekt undersøker hun om matvaner er en skjult helserisiko, skriver nettstedet til svenske Arbetsliv. I prosjektet ser forskerne nærmere på to yrkeskategorier: Yrkessjåfører og kabinpersonell med uregelmessige arbeidstider, mobile arbeidssituasjoner og døgnproblematikk.

Hensikten er å få greie på hva som skjer med den ansattes helse, prestasjon og hvile. Hva skjer om du aldri eller sjelden har mulighet til en skjermet pause eller få spise lunsj i fred og ro?

Kabinpersonell er en bransje der arbeidsvilkårene har endret seg så mye at det nærmest er umulig å legge inn lunsj eller kaffepause. Dagens stramme arbeidsskjema fører til at personalet ikke har tid til å forlate arbeidsplassen og langt mindre sette seg ned for å spise eller drikke.

– Tidligere kunne flyvertinner ha tid til et avbrekk i arbeidet og treffe kolleger på en restaurant. I dag har måltidene stort sett blitt rasjonalisert bort. Man spiser og drikker på stående fot for å holde energien oppe eller for ikke å risikere å bli irritert på kunden, i tillegg til at det helt enkelt ikke finnes sitteplass til alle, sier Nyberg.

Også i transport

Det samme gjelder transportbransjen, der arbeidsvilkårene er så pass tøffe at mange lastbilsjåfører ikke lenger har mulighet til å styre sin arbeidsdag selv.

– Sjansen til å avtale treff med kolleger på en eller annen veikro er nesten fraværende på grunn av tidspresset. En ferdsskriver avgjør når du kan ta pause, og arbeidet blir mer ensomt, det gir få muligheter til sosial omgang med kolleger, sier Nyberg.

Hun mener at det på lang sikt fører til dårlig helse. Det er lett å spise usunt dersom måltidene mister sin verdi.

– De ansatte ler nesten selv når de forteller hvordan de forsøker å takle utfordringene med måltidene. Mye handler om hvordan man skal kunne ordne det for seg når ikke arbeidsgiveren gjør det.

Negative konsekvenser

Når måltidene i arbeidslivet faller bort, får dette negative konsekvenser for helsen. Dette mener Maria Nyberg at hun kan påvise i sin forskning.

– Du spiser usunt og ureflektert. Du småspiser for å holde deg pigg eller for at noen annen spiser. Da er det fort gjort å legge til seg dårlige vaner.

Måltidene er en anledning til å få litt sosial omgang med kollegene, og de fyller en viktig funksjon, ikke minst for å få slappet av og hvile litt.

– Pausene og måltidene skal være en tempoforandring og en sjanse til å lade batteriene og fylle på ny energi, sier Nyberg.

Hun håper at forskningen fører til en diskusjon om hva som skjer med de ansattes prestasjonsevne, helse, energi og hvile når måltidene reduseres til ingenting.

– Virksomhetene tar feil når de ikke er bevisst på hva det får for konsekvenser, men bare ser kortsiktige økonomiske løsninger og ikke hvordan dette påvirker effektiviteten på lang sikt.

(Arbetsliv)