Prissamarbeid kontrakt
Prissamarbeid kontrakt

Advarer mot farlige gråsoner

Mange bedrifter er ikke klar over at de opererer farlig nær grensen for ulovlig prissamarbeid og markedsdeling, advarer eksperter på konkurranserett.

Publisert

(Ill.foto: Colourbox)

– Reglene er vanskelige, og det er lett å trå feil. I tillegg til det klart forbudte finnes mange gråsoner og fallgruver. Da er det viktig å bruke godt skjønn, sier advokat Thomas Flo Haugaard i advokatfirmaet Grette.

Utveksling av informasjon, produksjonsavtaler og innkjøpssamarbeid kan fort være i strid med konkurranseloven, påpeker han. Det samme gjelder samarbeid om innkjøp, markedsføring eller transport, samt kundeavtaler som innebærer forskjellsbehandling eller skaper bindinger.

– Også regler fastsatt av en bransjeorganisasjon kan være lovstridige, for eksempel ved at man avtaler rammene for medlemmenes markedsatferd, sier Haugaard.

En avtale kan rammes av forbudet selv om den er muntlig og uformell.

– Den trenger ikke engang være bindende. Det er nok at partene gir uttrykk for felles vilje til å samkjøre seg. Man kan også bli straffet uten at det foreligger bevisst juks. Det er tilstrekkelig at overtredelsen er uaktsom, altså at man kan bebreides. Enhver bedrift har ansvar for å kjenne og overholde lovens spilleregler. Da skal det ikke mye til før skyldkravet er oppfylt.

I tillegg er det objektive vurderinger av avtalens sannsynlige virkning i markedet som legges til grunn, uavhengig av hva bedriftene selv måtte mene om dette.

Høye bøter

Straffen for å bryte konkurransereglene kan svi hardt.

– I EU legges det stor vekt på å bekjempe kartellvirksomhet, og det synes som om bøtenivået er på vei opp. I verste fall kan boten bli fastsatt til ti prosent av virksomhetens globale omsetning, sier Amund Brede Svendsen, partner i advokatfirmaet Grette.

I Norge er bøtenivået lavere, selv om summene i enkeltsaker har vært svært store.

– I den mye omtalte saken om entreprenørsamarbeid i Trøndelag ble det satt ny norsk gebyrrekord. Her ble også betydningen av lempningsreglene synliggjort. Den som først varsler om deltakelse i et lovstridig samarbeid kan få amnesti. I mange tilfeller ville regelbruddene aldri blitt oppdaget uten slik varsling.

Ekspertene i Grette er redd lovbrudd på disse områdene forekommer hyppig, samtidig som bedriftenes bevissthetsnivå med fordel kunne vært høyere. I 2011 ble dette kartlagt i en undersøkelse utført av Synovate for Konkurransetilsynet.

Brytes ofte

– Nesten én av fem ledere svarte at det ofte eller av og til forekom brudd på konkurranseloven i deres bransje. Mange mente at oppdagelsesrisikoen er lav, og tre fjerdedeler visste ikke hva lempningsordningen går ut på. Slike målinger gir grunn til en viss bekymring, sier Svendsen.

Ledere tar konkurransereglene alvorlig, men mange får en aha-opplevelse når de møter praktiske gråsoner, for eksempel knyttet til prosjektsamarbeid, ifølge Arnhild Dordi Gjønnes, advokat i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

– De store bedriftene har konkurranseloven høyt oppe på dagsordenen gjennom skolering og kompetanseheving. NHO bidrar til dette gjennom informasjon, møter og konferanser. En del av denne skoleringsvirksomheten skjer i samarbeid med Konkurransetilsynet, sier Gjønnes.

Hun oppfordrer også bedriftene selv til dialog med tilsynet, hvis de har spørsmål om konkurranseloven.

– Tilsynet har en viktig veiledningsplikt. Men også NHO stiller alltid opp for bedrifter og bransjeorganisasjoner som ber om bistand i disse ofte vanskelige avveiningene.