Færre skal ha tilleggsskatt
I år skal terskelen for å få straffeskatt være høyere enn før, hvis skatteetaten har rettet seg etter politikerne. Eksperter er spent på hvor grensene blir trukket.
Nye regler om tilleggsskatt trådte i kraft allerede i 2010. Laveste sats for slik skatt ble hevet fra 15 til 30 prosent. Til gjengjeld skulle flere forhold unnskyldes.
– Regelendringen skulle åpne for større forståelse for at feil gjøres. Likevel har praksis vært streng, noe både politikere, mediene og fagfolk har påpekt. Finansdepartementet kom nylig med en prinsipputtalelse som helt klart signaliserer en oppmykning, sier Thomas Alnæs, partner i advokatfirmaet Grette.
Sykdom, alderdom, uerfarenhet eller andre årsaker kan unnskylde den som gjør feil i egen selvangivelse, og frita fra tilleggsskatt.
Andre årsaker det kan være aktuelt å henvise til, er feil i tredjepartsoppgaver skattyteren har basert seg på, som lønnsoppgave fra arbeidsgiver eller årsoppgave fra bank og fondsforvalter.
– Flere tusen nordmenn fikk tilleggsskatt i fjor, mange av dem på grunn av denne typen forståelige feil. Langt flere burde klaget og bedt om å få likningen vurdert på nytt. Det er heller ikke nødvendigvis for sent å klage på tilleggsskatt ilagt for de to foregående år, som også omfattes av oppmykningen, sier Alnæs.
AksjetrøbbelFor folk som eier aksjer er det også fort gjort å begå feil som bør være unnskyldelige, mener Grette-advokaten.– Aksjonærer mottar en aksjonærregisteroppgave som skattemyndighetene selv har utarbeidet. Mange oppfatter oppgaven som en del av selvangivelsesgrunnlaget og misforstår plikten til å føre inn opplysningene. Det er nå blitt klarere at dette ikke skal utløse straffeskatt.
Stortinget har nå vedtatt en redusert sats på 10 prosent der folk glemmer å gi opplysninger som skattemyndighetene selv sitter på.– Dette gjelder for eksempel lønn som er innberettet av arbeidsgiver, men som ikke er kommet med i selvangivelsen. I slike tilfeller er det ingen reell fare for skatteunndragelse, sier Gry Nilsen, fagsjef i Skattebetalerforeningen.
Ulik praksisForeningen har foreslått at satsen i slike saker burde senkes til fem prosent, og at det burde fastsettes et maksimumsbeløp. I forbindelse med endringen av tilleggsskattereglene i 2010 ga Stortinget anvisning på at unnskyldningsgrunnene skulle benyttes i større grad enn tidligere.– Vår erfaring fra likningen for de to foregående inntektsår viser at unnskyldningsgrunnene brukes i svært liten grad. Vi har overhodet ikke registrert noen endring i praktiseringen, sier Gry Nilsen.
Først ved Skatteetatens uttalelse av 10. mai i år om at visse feil angående aksjer ikke skal føre til tilleggsskatt har Skattedirektoratet tatt et konkret initiativ for å justere praksis.– Denne uttalelsen kommer først etter at likningene for to inntektsår er ferdigstilt, og etter at Finansdepartementet flere ganger har minnet om at unnskyldningsgrunnene skal brukes i større grad. Vi håper likningsmyndighetene vil tilpasse seg de føringer som er gitt, og at det foretas en reell vurdering av om skattyters feil kvalifiserer for tilleggsskatt, sier Gry Nilsen.
