Klokkestyrt hverdag (Colourbox)
Klokkestyrt hverdag (Colourbox)

Jobber gratis overtid

Dugnadsånden i norsk arbeidsliv er like sterk som tidligere. I Oslo jobber 4 av 10 gratis overtid hos sine arbeidsgivere, det viser en ny undersøkelse.

Publisert

En hektisk hverdag kombinert med lav bemanning er i følge undersøkelsen en av årsakene toø at arbeidstakere i Oslo jobber mer gratis overtid. Ill.foto: Colourbox.

Mens 1 av 3 på landsbasis aldri tar ut lønn for overtidsarbeid er andelen som fullt og helt jobber overtid på dugnad enda høyere for arbeidstakere i Oslo. Det viser Xtra personells årlige overtidsundersøkelse, gjennomført av InFact News.

– Når finanskrisen ikke er like gjeldende som tidligere, ville man kanskje tro at nordmenn jobbet mindre gratis overtid, men slik er det altså ikke, sier administrerende direktør Kristian Fæste i bemanningsselskapet Xtra personell i en pressemelding.

Kompenserer for andre goder

Selskapet har gjennomført den samme undersøkelsen de siste tre årene, og omfanget av gratis overtidsarbeid ligger på et stabilt høyt nivå.

- Gratisjobbingen kompenseres kanskje av andre goder på arbeidsplassen som bidrar til å gjøre krevende jobber attraktive.

Menn jobber mer overtid

Uavhengig av hvorvidt overtiden er betalt eller ikke, jobber halvparten av oss overtid ukentlig.

Menn jobber i langt støre grad overtid enn kvinner. 63 prosent av mannlige arbeidstakere arbeider overtid ukentlig, mens 42 prosent av kvinnene gjør det samme.

Av de som oppgir at de jobber overtid ukentlig er det hele 35 prosent som jobber mer enn 6 timer utover normal arbeidstid hver uke.

Oslofolk troner øverst på overtidstoppen

Hele 60 prosent av hovedstadens arbeidstakere jobber overtid ukentlig. Arbeidstakere i Nord-Norge er derimot minst ivrig på overtidsjobbingen med en tilsvarende andel på 40 prosent.

Også når det gjelder dugnadsinnsats på jobben er Oslo-folk de ivrigste. Hele 42 prosent blant arbeidstakere i Oslo oppgir at overtiden er fullt ut ulønnet.

Arbeidstakere i Sør Norge ser ut til å vegre seg mest mot gratisjobbingen. Her er tilsvarende andel kun 28,4 prosent.

– Oslofolk er de som jobber mest overtid. Og som i resten av landet er det også først og fremst pliktfølelse som er motivasjonen. Vi ser likevel også at veldig mange oppgir lav bemanning som motivasjon. Man kan kanskje tenke seg at næringslivet er mer konkurranseutsatt i de store byene og at det kan være årsaken til at man yter det lille ekstra, sier Fæste.

Mest kjør i privat sektor

En langt større andel i privat sektor enn offentlig sektor jobber overtid ukentlig (59,5 prosent mot 44,4 prosent).

For de ulike bransjene er det spesielt IT-bransjen som skiller seg ut.Hele 75,9 prosent av de som jobber innenfor denne bransjen oppgir at de jobber ukentlig overtid. Av disse jobber hele 41 prosent mer enn 6 timer overtid i uken.

– Det er klare tegn til at det går bedre i IT-bransjen igjen etter finanskrisen som slo kraftig ut her. Alt overtidsarbeidet kan tolkes som en friskmelding av IT-markedet. Etterspørselen etter god IT- kompetanse øker, noe også vi i Xtra personell merker tydelig. Vi har vært nødt til å sette i gang et spesielt rekrutteringsarbeid for å møte etterspørselen.

Gratisjobbingen gjør seg imidlertid mest gjeldende i det offentlige, spesielt blant arbeidstakere i barnehage og undervisning. Her oppgir hele 44,7 prosent at overtidsjobbingen er fullt ut ulønnet.

I det private er det IT bransjen som i størst grad utviser dugnadsånd. 38 prosent sier at overtidsjobbingen er fullt ut ulønnet.

Drives av pliktfølelse

Pliktfølelse er den sterkeste motivasjonen for at nordmenn jobber overtid. 4 av 10 oppgir dette som fremste årsak til overtidsjobbingen.

18 prosent grunngir overtid med lav bemanning og bare 11 prosent peker på mer lønn som fremste årsak.

– Resultatene indikerer at mange tillegger idealistiske motiver når man ofrer så stor del av fritiden for arbeidsgiveren. Utfordringen for arbeidsgiverne er at stor arbeidsbelastning over tid i ytterste instans kan medføre utbrenthet. Det er derfor viktig å balansere arbeidsinnsats med en form for belønning, for eksempel avspassering, som medarbeideren opplever som verdifull, sier Fæste.

Undersøkelsen som er landsrepresentativ ble gjennomført 27 april og 1215 personer ble intervjuet over telefon.

Hold deg oppdatert med vårt gratis nyhetsbrev som blir sendt ut en gang i uken. Enkeltutgaver av Personal og Ledelse kan du kjøpeher.

"
Powered by Labrador CMS