winnijohansen.jpg
winnijohansen.jpg

Kommuniser i krisetid - eller dø

Finanskrise, klimakrise eller en global helsekrise. Forskjellen mellom selskaper som klarer seg gjennom krisene, og de som går dukken, er om de klarer å kommunisere eller ikke.

Publisert

Det mener to av Danmarks ledende eksperter i kriseledelse og krisekommunikasjon, professor Finn Frandsen og lektor Winni Johansen fra Center for Virksomhetskommunikasjon, Handelshøyskolen, Aarhus Universitet.

Dobbelt krise

" De to ekspertene er forundret over hvor få bedrifter som kommuniserer problematikken rundt en krisetid, og hvor få som har et kriseberedskap.- Det er et problem fordi kriser som ikke blir håndtert utvikler seg til flere og andre typer kriser. En økonomisk krise, som ikke blir kommunisert ut til medarbeiderne og samarbeidspartnere, vil for eksempel utvikle seg til en ledelseskrise, eller en krise i forhold til omdømme og troverdighet. Det blir en dobbelt krise, hvis den opprinnelige krisen ikke håndteres godt nok, sier Winni Johansen til Epn.dk.

Les også: Finanskrise endrer ingen ting

En god plan kan redde bedriften

Alle bedrifter opplever kriser. Det kan handle om økonomi, dårlig rykte eller dårlig ledelse. Uansett hvilken krise det handler om, blir måten bedriften kommuniserer krisen på ganske avgjørende. Alt avhenger av hvordan, og hvor raskt et firma kommer ut med sin informasjon, mener Frandsen og Johansen.

De to ekspertene har blant annet forsket og undervist i krisekommunikasjon og ledelse, og skrevet boken Krisekommunikasjon som kom ut i Danmark i 2007.

"

Professor Finn Frandsen

- Et selskap vil komme helskinnet igjennom en krise dersom de har en god plan for krisekommunikasjon og ledelse. Derfor undrer vi oss over at så få selskaper praktiserer dette arbeidet akkurat nå. De fleste selskaper snakker om hvordan situasjonen ser ut etter finanskrisen. Men det er nå vi er midt oppe i den, og det må man forholde seg til, sier Frandsen.Tall fra en undersøkelse i 2003 viste at 39 prosent av de 500 største danske virksomheter ikke hadde noen kriseberedskap. For mindre bedrifter, som ikke var med i undersøkelsen, anslåes det at tallet er ennå høyere. (Epn.dk)