Forslaget som regjeringen nå sender på høring, blir den største endringen i yrkesfagutdanningen siden Kunnskapsløftet i 2006.

– Hvert år starter det 30 000 elever på en yrkesutdanning. Mange av dem fullfører ikke fordi de ikke får en lærlingeplass. Nå fornyer vi yrkesfagene for å utdanne elever med den kompetansen som bedriftene etterspør og trenger, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Nær halvparten av alle elever på videregående skole tar yrkesfag, men en del yrkesutdanninger er ikke lenger like etterspurt av næringslivet. Derfor har regjeringen bedt partene i arbeidslivet om innspill gjennom ni faglige råd og fem ekspertutvalg. Regjeringens forslag bygger på disse innspillene og Utdanningsdirektoratet vurdering.

Mer spesialisering

En stor utfordring med dagens yrkesfag er at elevene kommer for sent i gang med spesialiseringen. Da får de ikke nok trening i faget før de skal ut i lærebedrift. Elever med svært ulike yrkesfag må ofte ta de samme fagene, og må bruke tid på fag de kanskje ikke trenger. Det første året på videregående må for eksempel en kommende frisør ha opplæring etter de samme læreplanene med det samme innholdet som en båtbygger.

– For å lære nok om yrket, må elevene få mulighet til å fordype seg tidlig. Derfor tar vi en skikkelig våropprydding i yrkesfagene. Hvis du vil bli tømrer, skal du nå få mer av tømrerfaget, og mindre av andre ting. Jeg tror det vil gi mer faglig motiverende opplæring fra første dag, og forhåpentligvis vil færre falle fra, sier Røe Isaksen.

Løfter handel og tradisjonshåndverk

Regjeringen foreslår blant annet at tradisjonshåndverk og handel etableres som to nye utdanningsprogram. Ved å samle små tradisjonshåndverksfag som gullsmed, skomaker, treskjærer og de samiske duodjifagene, kommer elevene i gang med spesialisering i håndverkskompetanse helt fra start.

I dag stiller en elev med fagbrev innen service- og salgsfagene ofte ikke sterkere enn en ufaglært når hun søker jobb i butikk eller i andre servicenæringer. En del butikkjeder har etablert egne kjedeskoler med eget opplæringsløp, og ansetter heller ufaglærte de kan lære opp selv.

– Ved å starte opp handel som et helt nytt utdanningsprogram blir opplæringen mer oppdatert til bransjens behov. Vi inviterer blant annet matvarekjedene til samarbeid. På sikt håper og tror jeg at elever med fagbrev i handel blir mer attraktive enn ufaglærte, sier Røe Isaksen.

Legger ned fag

Regjeringen følger også anbefalingene fra partene i arbeidslivet og Utdanningsdirektoratet om å legge ned en rekke lærefag som elever kan søke å bli lærling i etter to år på skolen. Dette gjelder blant annet komposittbåtbyggerfaget, storurmakerfaget og industrisømfaget.

– De fleste av disse fagene har i flere år nesten ikke hatt lærlinger. Når fag ikke lenger er etterspurt i arbeidslivet, bør vi ikke la elever fortsette å ta fagbrev i disse, sier kunnskapsministeren.

Regjeringen foreslår også at kontor- og administrasjonsfaget legges ned eller legges betydelig om. I tillegg foreslås det å legge ned sikkerhetsfaget, fordi bransjen ofte foretrekker å rekruttere gjennom private vekterkurs. Regjeringen vil også slå sammen en rekke lærefag.

Regjeringen foreslår over 100 endringer. De viktigste forslagene:

  • Regjeringen vil utvide fra åtte til ni utdanningsprogrammer
  • Nye utdanningsprogram er Vg1 tradisjonshåndverk, Vg1 handel og Vg1 design. Disse samler fag og yrker som har mye felles innhold og derfor gir mer relevant opplæring fra første dag
  • Regjeringen vil styrke IKT-fagenes posisjon i utdanningsprogrammet elektrofag
  • Regjeringen vil flytte transportfagene til utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon
  • Regjeringen vil dele enkelte Vg2 (andre år i skole) slik at for eksempel tømrerne og rørleggerne får et eget skoleår for å forberede seg til læretid i sitt eget fag.
  • Regjeringen vil legge ned fag som ikke har hatt lærlinger de senere årene. Disse er komposittbåtbyggerfaget, storurmakerfaget, industrisømfaget, idrettsanleggsfaget, sjømatproduksjon, industriell møbelproduksjon, industritekstil og design, industritekstilfaget fiskeredskap, støperifaget, garverifaget, industriell skotøyproduksjon.
  • Regjeringen vil også slå sammen en rekke lærefag, og for noen lærefag som blir lagt ned vil deler av innholdet bli ivaretatt i eksisterende fag.

Fakta

  • Nær halvparten av alle elever som tar videregående begynner på yrkesfag.
  • Yrkesfag er fireårige utdanningsløp på videregående skole, hvor to av årene er på skolen og to i lærebedrift (lærling).
  • Elever som fullfører utdanningsløpet får et fag- eller svennebrev.
  • Det finnes også 12 treårige yrkesfaglige utdanningsløp i skole som fører fram til yrkeskompetanse.
  • Forslaget gjelder kun strukturen for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, ikke det konkrete innholdet i opplæringen.
  • Høringsfristen er 4. september 2017
  • Les høringsnotatet her: https://www.udir.no/om-udir/hoyringar/#131