Du er her

Skal jeg bli eller skal jeg gå

Hva gjør du når jobben ikke lenger gir deg det du ønsker? Bør du finne deg en annen jobb eller kan du klare å restarte deg og finne ny motivasjon?
Av Redaksjonen
Publisert 19.07.2019 00:29

Overskriften refererer til punkrock-gruppa The Clash sin hit fra 1981: Should I stay or should I go? En tekstlinje som på pønkete vis ropes ut av vokalist Mick Jones’ strupe med en herlig blanding av kraft og fortvilelse.Spørsmålet som stilles i låta er grunnleggende i livet; Skal jeg bli ved dette – eller skal jeg gå?

Marit, prosjektleder i konsulentbransjen, var også full av kraft og fortvilelse. Hun hadde søkt nye jobber og fått tilbud fra andre arbeidsgivere, samtidig hadde hun hatt det så bra i jobben. Hvorfor var hun så full av tvil? Skulle hun bli i jobben eller bytte? Hun sto i valgets kval og ønsker veiledning. Hun hadde både elsket og hatet jobben sin det siste året. «Should I Stay or Should I Go?».

De utfordrende valgene og vissheten om at valget får konsekvenser. Valg innebærer risiko for å miste det som er bygget, risiko for å ikke få til det nye. Samtidig muligheter for å sette nytt liv inn i livet. En ny start, en restart.

De fleste leser nok samlivsdrama inn i låta. Og en tolkning går i den retningen; var inspirasjonen til låta hentet fra Jones sitt forhold til musikerkollega Ellen Foley? En annen tolkning mener låta peker fram mot bruddet mellom The Calsh og vokalist Jones. Et av utallige band-drama i rockehistorien.

Nå er nok heldigvis ikke alle jobb-bytter å sammenlikne med det å bryte ut av et populært band, eller å slå opp med en kjæreste, men det kan være noen paralleller. I denne teksten tar vi utgangpunkt i det selvvalgte mulige bruddet med arbeidsstedet. Når en har anledning til å gå, men tviler. Hva er psykologien bak tvilen? Hva kan en gjøre for å lette valget om å gå – eller bli?

Båndet

Mange har lagt sjela si i det å jobbe – og identifiserer seg med arbeidsstedet. Det er sunt på mange vis. Det å være med å bygge og forme et arbeidssted gir ofte en dyp lykkefølelse, en setter spor – speiler seg i virksomheten og vi blir noe større enn oss selv. Virksomhetens verdier, produkter, tjenester og rolle i samfunnet, dens suksesser og nederlag, blir en del av selvforståelsen. Den man presenterer seg som i møte med nye mennesker, den en forstår seg selv som. For noen er virksomheten en så sentral del av ens identitet og selvfølelse at det å bryte opp med arbeidsstedet ble som å miste en stor bit av seg selv. Båndet mellom jobben og personen er så sterkt at det å forlate kollegiet og arbeidsstedet blir følelsesmessig vondt og forvirrende. Hvem blir jeg nå? Marit og jeg drøftet; Er det et godt eller usunt bånd hun har mer nåværende arbeidsgiver?

Samspill og konflikt

For mange starter tvilen med at relasjonen til andre på jobb blir vanskelig. Det kan være mellom en selv og sentrale kolleger; en nær kollega som man er avhengig av for å få jobben gjort, en krevende medarbeider en har lederansvar for – eller knute på tråden med nærmeste overordnet. Når det er trøbbel med viktige andre på jobb, vil stressnivået øke. Arbeidsprosesser som flyter fint av sted i «gode dager», blir et ork når samspillet svikter. Personlige og faglige forskjeller som var interessante og nyttige i «gode dager» kan bli fryktelige og polariserte under press. I veiledningsprosessen med Marit kom det fram at hun hadde kommet på kant med en av sine mest sentrale kolleger.

Verdier som krasjer

En sterk kilde til tvil er når ens egne verdier er på kollisjonskurs med virksomhetens verdier – eller i konflikt med sentrale ledere eller eieres verdier. Det å representere noe eller noen som en opplever som bryter med ens etikk knyttet til behandling av medmennesker, miljø eller kolleger kan skape sterke dilemma hos medarbeiderne. Kan jeg stå for det å jobbe her? Tjener denne forretningen «gode» eller «onde» penger? Driver dette sykehuset helsefarlig virksomhet? Kan jeg identifisere meg med denne lederens brutalitet i forretningssammenheng? Marit var stolt av arbeidsplassen sin, men vurderte at de (for henne) mest verdifulle prosjektene var i andre fagområder enn hennes.

Kjede seg

Alt blir en vane. Og vaner gjør oss effektive, automatiserer arbeidsprosesser, gir overskudd til å prestere enda bedre. Men vanen kan også gjøre oss bedagelige. Noen virksomheter dovner hen – og medarbeiderne med dem. Kanskje kunder, publikum, eiere, ledere eller offentlige myndigheter ikke utfordrer nok? Kanskje har en selv falt inn i en for rolig rytme? Søvngjengeri? Kjedsomheten kommer sigende på og lysten til liv stiger. Har jeg en fot i døden allerede? Er det mulig å skape nytt liv på nåværende arbeidsplass? Her var Marits frustrasjon størst. Hun var frustrert over både seg selv og det fagområdet hun hadde hørt til de siste tre årene.

Valget gir deg ro

I veiledningsarbeidet med Marit går vi gjennom punktene over. Hvor er hun? Hvor er virksomheten? Vi drøftet båndet til nåværende arbeidsgiver, mulige sprik i verdier, vanskelige og gode relasjoner samt spenning og kjedsomhet. Vi snakker også om en psykologisk teori; Festinger teori om «kognitiv dissonans». Den amerikanske psykologen Leon Festinger hevdet at i de tilfeller der tanker, holdninger eller handlinger ikke stemmer overens, vil det oppstå en mental konflikt som resulterer i ubehagelig aktivering, en dissonanstilstand. Det å velge i seg, og det å velge å investere i valget, gjør at en kan utvikle mer ro rundt valget, mindre dissonans – mer sjelefred.

Marit valgte å bli. Hun valgte å restarte seg selv i nåværende jobb. Hun hadde begynt å kjede seg, samt irritere seg over en nær kollega. Begge deler tok mye mental kapasitet. Hun valgte å ta på seg mer ansvar ved å gå inn i et nytt fagområde og lære seg nye prosjektverktøy. På denne måten fikk hun en utvidet kollegakrets i virksomheten og ble sterkere knyttet til konsulenthusets visjoner og verdier. Valgkrisen hun sto i, ble en kilde til nytt liv. Marit valgte «stay» og ikke «go». Dette kunne skapt en oppgitthet, hun kunne ha dyrket sin egen manglende evne til å komme seg videre. Hun kunne også ha dyrket ideen om virksomheten som kjedelig og med irriterende kolleger. Men gjennom aktive, bevisste valg og kunnskaper om valgets psykologi, gjorde hun selvbevisste valg om å sette liv inn i sin eksisterende jobbrolle. De aktive valgene reduserte indre støy og dissonans og skapte engasjement, fokus og ro.

Nøkkelord
Faktaboks

Artikkelen er skrevet av Rolv Mohn som er psykolog og daglig leder i konsulentselskapet Moment.

Vi ønsker våre  lesere en riktig god sommer. I løpet av sommeren vil vi presentere noen av artiklene som har stått på trykk i Personal og Ledelse det siste året.

For å abonnere kan du trykke  på  lenken abonner på Personal og Ledelse