Du er her

Raskere tilbake: Jobben kan være den beste medisin

Depresjon og angst fører til lange sykefravær. Ofte er det bedre å jobbe enn å sitte alene med tunge tanker. Men det krever arbeidsgivere som forstår problemet og tilrettelegger på en god måte.
Av Ole Alvik
Publisert 14.09.2018 12:01

Nesten 20 prosent av alle legemeldte sykefraværsdager, det vil si en av fem dager, skyldes psykiske lidelser. Det er den nest viktigste årsaken til sykefravær etter muskel- og skjelettlidelser, ifølge tall fra Nav.no. De fleste sykefraværene på grunn av psykiske lidelser skyldes «lettere» psykiske lidelser som angst og depresjon. Lettere er satt i anførselstegn fordi slike lidelser kommer i ulike grader og kan være svært invalidiserende og livshemmende for de som rammes. Sykefraværene blir ofte langvarige og det kan være en krevende og gradvis prosess å komme tilbake til arbeidet. På den annen side; det å komme tilbake i jobb kan være en viktig kilde til mestring og et friskere liv. Langvarig fravær kan gjøre terskelen enda høyere for å komme fullt tilbake i arbeid. Arbeidsplassens evne til å ta vare på og legge til rette for ansatte som har det vanskelig, vil påvirke i hvilken grad de klarer å stå i jobb i denne perioden.

En av tre nordmenn vil rammes av angst og/eller depresjon i løpet av livet. Mange som jobber med HR og ledelse vil derfor møte medarbeidere som enten står i fare for å bli sykmeldt, er sykmeldt eller trenger støtte for å komme tilbake i jobb.

Raskere tilbake

Psykolog Pål Nystuen jobber ved «Raskere tilbake» prosjektet ved Lovisenberg Diakonale sykehus.  Målet med "Raskere tilbake" er å gi et tilbud til personer som er helt eller delvis sykmeldt fra lønnet arbeid på grunn av milde til moderate psykiske problemer, slik at de kan komme raskere tilbake i jobb. Tilbudet gis også til personer som står i fare for å bli sykmeldt. Han har også skrevet boken «Arbeid og psykisk helse» sammen med psykolog Bjørnar Olsen. Boken har nylig kommet i ny utgave.

Hvorfor er det vanskelig å komme tilbake til jobb etter en depresjon?

- Depresjon preges ofte av mangel på motivasjon, søvnproblemer, lite energi og nedstemthet. Vi mister gjerne troen på oss selv og at vi har noe å bidra med. Sosial tilbaketrekking er også svært vanlig. De fleste vil også ha fra lettere til mer hemmende problemer med oppmerksomhet, konsentrasjon og hukommelse. Vi blir lettere distrahert, og bruker lang tid på å komme inn i oppgaven igjen etter en avbrytelse, forklarer Pål Nystuen.

Ofte best med delvis sykmelding

Er det bedre å være delvis sykmeldt enn helt sykmeldt – og i så fall hvorfor?

- Det er som regel bedre å være delvis sykmeldt fordi jobb innebærer aktivitet, kontakt med andre og bidrar til at en viss rutine opprettholdes i hverdagen. Det å være helt borte fra jobb gir oss inntil 8-10 timer ekstra til å tenke oss om. Det er ikke gunstig når vi er deprimerte. For mange er det vi kaller depressiv grubling kjernen i det som opprettholder og forsterker en depressiv tilstand. Denne tenkningen preges av repeterende spørsmål som gjerne starter med «Hvorfor…?». Svarene kretser rundt våre egne svakheter og dette kan bli en intens selvkritisk tankeboble. I en sykmeldingsperiode vil det være en fordel å få tilbud om oppfølging eller samtaleterapi samtidig med en viss tilstedeværelse på jobb. Det er viktig å ha en tydelig avtale om arbeidstid. Avtaler av typen «komme og gå som du vil» er som regel ikke så gunstig. Det å ta for mye forbehold om dagsform er typisk ved depresjon, og en del aktiviteter trenger å være av typen «Just do it!».

Ikke alle er like åpne

Som psykolog har du møtt mange som sliter med depresjon. Hvor stor andel vil du anta forteller om sin depresjon til lederen sin?

- Dette blir ren gjetning, men jeg vil tro at kanskje halvparten velger å fortelle om at de sliter med depresjon. En forutsetning for åpenhet er tillitt. Graden av tillitt bestemmes av ulike faktorer som hvor lenge du har vært ansatt, antallet medarbeidere lederen har ansvaret for, personlig kjemi og erfaringer fra tidligere. Mange som går på kurs i depresjonsmestring hos oss ved Lovisenberg DPS Raskere tilbake har likt filmen «I had a black dog, his name was depression.» Den er laget av WHO, og beskriver de viktigste fenomenene ved depresjon på en saklig og håpefull måte. Mange forteller at de har sett på filmen sammen med nære venner eller kolleger som en måte å beskrive tilstanden på.

Vær på tilbudssiden

Hvis du var leder og en medarbeider sa til deg at: «Jeg sliter med en depresjon». Hva hadde du gjort?

- Jeg ville prøvd å gjøre det samme som jeg ville gjort hvis en medarbeider hadde brukket beinet, fått ryggproblemer eller lungebetennelse. Kanskje bare enda litt mer strukturert og tydelig enn ellers. Vært veldig nøye med skriftliggjøring og god informasjon. Jeg ville også brukt alle muligheter til å gi håp om at det finnes gode metoder for å avhjelpe depresjon. Jeg ville oppfordret til å holde kontakten, og spurt konkret om hvilke kontaktformer personen foretrekker. Sendt hilsen og blomster ved full sykmelding. Hvis bedriften har tilknyttet egne helsetilbud ville jeg gitt informasjon om det.

Vær kreativ i tilretteleggingen

Hvordan bør man tilrettelegge for at en som sliter med en depresjon skal kunne fortsette helt eller delvis i jobb?

- Hvis du bruker hodet i stor grad i den jobben du utfører, kan det være vanskelig å utføre en del av oppgavene. Hva om det var et beinbrudd og at du var avhengig av å gå for å gjøre jobben din? Kanskje krykker ville gjort det mulig å jobbe 50 prosent? Hvis problemet handler om reduserte kognitive funksjoner på grunn av depresjon, kan det tenkes at muligheter for å sitte mer skjermet i oppgavene ville være en god tilrettelegging. Enten fysisk i et mer skjermet kontor, eller ved for eksempel øretelefoner med motlyd i et åpent kontorlandskap.

- Det kan også være en god ide å snakke om hvordan det er lurt å legge opp en gradert sykmelding. Hør hvilke tanker personen selv har gjort seg om dette. For noen vil det å komme på jobb alle eller flere dager i uka bidra positivt til døgnrytme og struktur. Mange opplever også at det er lettere å holde fokus når det ikke er så mange timer av gangen. En slik rytme vil også gjøre det mulig å få lagt inn andre aktiviteter, som trening og terapi. Muligheten for hjemmekontor kan også være et tema, men det er ofte krevende å lede seg selv uten rammen av en arbeidsplass. Når vi er deprimerte kan dette fort bli en kilde til dårlig samvittighet når det ikke fungerer.

Start med gradvis opptrapping

La oss anta at en person har vært hundre prosent sykmeldt på grunn av depresjon. Hva bør arbeidsgiveren gjøre når vedkommende skal tilbake i jobb?

- En oppstart etter sykmelding vil nesten alltid kreve en gradvis opptrapping. Det er som regel lurt å starte med to dager med et avtalt antall timer per dag i et par uker før dere ser hvordan dette kan rigges til i fortsettelsen. De dagene dere velger ut må både være i forhold til arbeidsgivers behov og medarbeiderens. Noen velger å la arbeidsgiver sende ut en epost i forkant for å si litt om hvordan han eller hun gjerne vil bli tatt imot. Det er ikke alltid et empatisk «Hvordan går det med deg?» fungerer like bra i oppstarten. De fleste vil gjerne tas imot som etter en sommerferie eller permisjon uten å få alt for mye fokus på seg selv.

- Det er veldig lurt at oppstarten på jobb kan foregår parallelt med oppfølging fra behandler. Fortsatt tenker for mange en ting av gangen rundt dette. Når en medarbeider får tilbud om samtaler er det lett å lene seg tilbake og vente. Ofte er det et bra prinsipp, men ikke her. Det ser ut som samtidighet i behandling og oppstart på jobb er det beste. De situasjonene og triggerne som bidro til depresjonen vil som regel være der og dette gir en god mulighet for å få tak i og kanskje endre på typiske mønster som utløser depressive episoder.

Mange gode ledere

Er din erfaring at arbeidsgivere er tilstrekkelig flinke til å tilrettelegge for den som kommer tilbake til jobb?

- Mange arbeidsgivere er utrolig gode på dette, og ofte er det fordi de har opplevd det selv. Mange ledere vil ha egen erfaring med depresjon, og det gir nok mange en troverdig og realistisk måte å møte medarbeideren på. Likevel er det mye å hente på å utvikle lederes kompetanse og vaner i måten de følger opp på ved depresjon. Det skal ikke så mye til før vi blir litt tryggere og kan hvile oss i det vi ellers mestrer. Frykten for å gjøre noe feil er kanskje det største hinderet for mange. En god kjøreregel er at det er mye bedre å være en aktiv støttespiller i dette. Det vil nesten alltid være en bedre tilnærming enn å avvente og overlate til andre. Skulle vi trå feil, er det bare å beklage.

Hva er de vanligste feilene arbeidsgiveren gjør?

- Den vanligste feilen er kanskje å la være å gjøre det de ellers gjør. Vi kan bli usikre og utydelige i møte med deprimerte, og så legger vi vekk det vi ellers ville gjort. En annen feil kan være å overse eller minimalisere de problemene og midlertidige funksjonstapene som depresjon gir. Det å forvente at personen er 100 prosent på plass første dag etter en periode med depresjon er urealistisk.

Be om hjelp

Har du noen råd til den sykmeldte? Hva bør han eller hun gjøre for å lykkes med å komme tilbake i arbeid på en god måte?

- Depresjon er en folkesykdom, du er ikke alene. Ikke vær redd for å be om hjelp og støtte fra andre, det finnes god hjelp å få. Sjekk med fastlegen din for ulike tilbud og muligheter. Ta i bruk selvhjelpslitteratur eller sjekk ut informasjon på nett.