Den nye loven stiller tydeligere krav til den enkelte flyktning, og til kommunene som har ansvaret for å gi nyankomne flyktninger den norskopplæringen og utdanning eller kvalifiseringen de trenger.

– I dag er det for få innvandrere som kommer i arbeid og utdanning etter gjennomført introduksjonsprogram og norskopplæring. Vi vil derfor lovfeste en rekke tiltak som skal sørge for at innvandrere og flyktninger får bedre tilpasset opplæring og kommer raskere i jobb. Dette er den største endringen i integreringspolitikken siden innføringen av introduksjonsprogrammet for flyktninger i 2003, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.

Regjeringen gjennomfører nå et stort integreringsløft. Før jul ble det lagt frem en integreringsstrategi, og nå sendes en ny integreringslov på høring. Den nye integreringsloven vil erstatte lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere fra 2003, som ble innført av daværende kommunalminister Erna Solberg.

Innfører integreringskontrakt
Ett av tiltakene i loven er en integreringskontrakt mellom den enkelte flyktning og kommunen han eller hun blir bosatt i. Kontrakten skal inneholde konkrete mål for den enkelte, herunder forventninger og sluttmål for opplæringen. 

– I dag får de fleste deltakerne i introduksjonsprogrammet tilbud om to års program. Ofte er tilbudet likt uavhengig av utdanningsnivå, det kan være mennesker med legeutdanning, analfabeter eller svært lite utdanning som blir sittende i samme klasserom. Slik skal det ikke være. Vi ønsker et mer tilpasset tilbud til den enkelte, og åpner for at lengden på introduksjonsprogrammet kan variere fra tre måneder og opptil fire år, avhengig av hva slags utdanning og kompetanse man har med seg fra hjemlandet og hva som skal være den enkeltes sluttmål, understreker Sanner.

Skal få karriereveiledning
Regjeringen foreslår også en rett og plikt til karriereveiledning og kompetansekartlegging. Dette skal også være med på å sikre at deltakerne får et opplæringstilbud som er tilpasset deres behov.

I 2018 gikk 55 prosent av deltakerne som avsluttet introduksjonsprogrammet rett over i arbeid eller utdanning.

– Det er en økning på syv prosentpoeng fra 2017, og resultatet er vesentlig bedre enn hva det har vært de siste 10 årene. Økningen skyldes i hovedsak at flere har gått over til videregående opplæring enn tidligere. Dette viser at vi går i riktig retning, sier Sanner.

Strengere språkkrav
I den nye integreringsloven foreslår regjeringen å erstatte kravet om et visst antall timer norskopplæring, med et krav om at den enkelte skal ha oppnådd et visst nivå i norsk.

– Norsk språk er nøkkelen til å delta i små og store fellesskap i samfunnet og til å få innpass i arbeidslivet. Man må lære seg språket for å skaffe seg jobb, venner og nettverk der man bor, sier Sanner.

Regjeringen foreslår også endringer i statsborgerloven. Det foreslås å heve kravet til ferdigheter i norsk muntlig fra nivå A2 til nivå B1 for å få innvilget norsk statsborgerskap.

– Vi mener det er nødvendig å heve kravet til norskkunnskaper for å få statsborgerskap. Det nye kravet innebærer at man skal kunne ha en samtale om de fleste emner, og kan håndtere uforutsette situasjoner uten å få språkproblemer, sier Sanner.