Du er her

Mottakerne av sosialhjelp vil ha meningsfylt aktivitetsplikt

Unge sosialhjelpsmottakere er ofte positive til aktivitetsplikt som vilkår for å få sosialhjelp, men det er vanskelig for Nav-kontorene å tilby meningsfulle aktiviteter til alle de ulike brukerne, viser en ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning.
Av Redaksjonen
Publisert 24.06.2019 20:06

Siden 2017 har alle kommuner vært pålagt å innføre aktivitetsplikt til alle sosialhjelpsmottakere under 30 år. En ny rapport fra ISF undersøker hvordan denne ordningen fungerer i praksis, ved hjelp av intervjuer med ansatte og brukere ved seks Nav-kontorer i forskjellige deler av landet.

– Vi ser at brukerne ofte setter pris på at det tilbys aktiviteter og stilles krav til dem, men dette forutsetter at de får tilbud om aktiviteter som føles meningsfulle og hjelper dem videre. For Nav-kontorene er det en stor utfordring å finne relevante og egnede aktiviteter til de meget sammensatte brukergruppene, sier ISF-forsker Hilde Lidén i en pressemelding.

Suksesskriterier for å komme i jobb

Både de Nav-ansatte og brukerne peker på rask avklaring og tett oppfølging som viktig for å hjelpe sosialhjelpsmottakerne inn i jobb. Forskerne har identifisert tre hovedtyper tiltak som brukes som aktivitetsplikt:

  • Arbeidsrettede tiltak som har som mål å hjelpe brukerne med å få fotfeste i arbeidslivet.
  • Kvalifiserende tiltak som skal gi brukerne kompetanse og ferdigheter som trengs for å få jobb.
  • Tiltak for integrasjon i samfunnet. Disse tiltakene er rettet mot personer som har betydelige og sammensatte utfordringer, og som ikke kan forventes å skaffe seg arbeid på kort sikt.

Nesten alle de Nav-ansatte som ble intervjuet, er grunnleggende positive til at det er en aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottakere. De forteller at aktivitetsplikten gir større mulighet til å stille krav til brukerne, og at den slik gir en bedre ramme for å strukturere arbeidet med å skaffe jobb.

– Aktivitetsplikten innebærer at NAV- kontorene må bruke nye arbeidsmåter, og den har også endret maktforholdet mellom Nav-ansatte og brukere i de ansattes favør. At de ansatte får en støtte verktøykasse er nok en del av forklaringen på at de Nav-ansatte er mer uforbeholdent positive enn brukerne til denne ordningen, utdyper Lidén.

Meningsfull aktivitetsplikt et gode

Fra sosialhjelpsmottakernes perspektiv er bildet mer sammensatt. Holdningen til aktivitetsplikten ser ut til å være tett knyttet til innholdet i aktivitetene de tilbys og bruken av sanksjoner når man ikke innfrir kravene.

– Hvis den pålagte aktiviteten oppleves som meningsfull og et steg på veien mot større økonomiske selvstendighet, oppleves den ofte mer som et gode enn som en byrde. Flere brukere fortalte oss at de satte pris på det sosiale aspektet som flere av tiltakene har, samt at kravene hjelper dem med å få en bedre rytme i dagene sine, sier Lidén.

Det er store forskjeller mellom hvordan de undersøkte kommunene praktiserer regelverket for aktivitetsplikten. Noen krever et par timers oppmøte tre dager i uka, og sanksjonerer sjelden brukerne hvis kravene ikke innfris. Andre steder er det strenge krav til oppmøte og automatiske trekk i stønad for mange brukere dersom de ikke gjør det som kreves.

– I kommunene med milde sanksjonsregimer opplever brukerne ofte sanksjoneringen som forutsigbar og rimelig, og at kommunikasjonen rundt sanksjonering er god. I de strengeste kommunene ser vi at en del brukere opplever at sanksjonsregimet ikke er rimelig, og at det gir for store økonomiske konsekvenser i hverdags- og familielivet, forteller Lidén.

Ujevnt tilbud til sammensatt brukergruppe

En grunnleggende utfordring for Nav-kontorene er at brukergruppen er svært sammensatt og har ulike behov. Flere har en krevende vei til arbeidslivet, på grunn av helseproblemer eller utfordringer knyttet til rus og psykiatri. Andre trenger rask og målrettet hjelp til å komme i arbeid, for eksempel ungdommer med innvandrerbakgrunn som sliter med å få seg jobb selv om de har tatt høyere utdanning. For noen er det snakk om å få hjelp til å komme tilbake til skolebenken og ta ferdig et utdanningsforløp som de har utsatt eller hoppet av.

– Alle Nav-kontorene som vi har undersøkt har egnede aktiviteter til deler av brukergruppen, men vi kan ikke si at de har gode tilbud til hele bredden av brukere. Vi ser også behov for bedre koordinering med andre etater som jobber opp mot den enkelte brukeren, ikke minst helse, sier Lidén.

Andre typer kvalifikasjoner

Endringene i arbeidsmarkedet gjør det også mer krevende å finne passende jobbaktiviteter til alle brukerne. Det blir færre jobber som ikke krever spesielle kvalifikasjoner, noe som øker behovet for kvalifiserende tiltak og evne til å dra nytte av ferdighetene som brukerne har. Flere av de unge brukerne fortalte for eksempel om betydelige kvalifikasjoner innen spill, IT eller musikkteknologi, men så ingen muligheter for at dette kunne føre dem inn i mer stabile jobber.

– Heller ikke blant de Nav-ansatte fant vi systematisk tenkning om hvordan et kvalifiseringsforløp kunne bygge videre på for eksempel ungdom­mers IT- og teknologikompetanse. Det var snarere en avstand mellom Nav-systemets tiltak og kvalifikasjonene som mange unge er opptatt av og skaffer seg på egen hånd. Det ser ut til å være gode grunner til å tenke nytt om denne typen ressurser og handlingsmuligheter for sosialhjelpsmottakerne, sier Hilde Lidén.

Klikk her for å lese hele rapporten Aktivitetsplikt for unge mottakere av sosialhjelp: Delrapport 1

(Pressemelding)