Du er her

Mange sitter fastlåst i jobber de ikke vil ha

Det høres enkelt ut å ta ansvar for egen karriere, men veldig mange opplever at de har veldig få muligheter på jobbmarkedet.
Av Ole Alvik
Publisert 27.09.2018 12:35

Ofte kan man få inntrykk av at arbeidslivet er fullt av karrieremuligheter, at alle er sin egen lykkes smed og at det handler om å gripe alle de spennende jobbsjansene som byr seg. Slik er det slett ikke for alle. For mange er situasjonen tvert om; de ønsker å bytte jobb, men mulighetene er få. Dermed blir de værende i den jobben de har, enten de vil eller ikke. Dette er et felt som det har vært forsket lite på, men nå har psykolog Johanna Stengård, som er forsker ved Stockholm universitet, tatt doktorgraden på temaet.

Avhandlingen viser at 6 prosent av alle yrkesaktive svensker føler at de sitter fastlåst i en jobb de ikke trives med. Ytterligere 20 prosent er fornøyd med jobben sin, men risikerer å bli fastlåst fordi de har svært begrensede karrieremuligheter. Det betyr at en av fire arbeidstakere i Sverige har liten kontroll over sin egen karriere.

Er det spesielle yrkesgrupper som skiller seg ut i den forstand at de har høyere risiko for å bli fastlåst i jobben?

Ja, de som har jobber som hverken krever yrkesutdanning eller høyere utdanning har større risiko for å bli fastlåst.

Øker sannsynligheten for å bli fastlåst når man kommer over en viss alder og ikke lenger er like attraktiv på arbeidsmarkedet?

Vi testet om alder spiller noen rolle, men det gjør det ikke. Andre studier har vist at eldre oftere er fornøyd med jobben sin, og det kan kanskje være en årsak til at de ikke føler seg fastlåst i jobben.

Hva er årsakene til at folk blir fastlåst i jobben?

Hvis matchen mellom individ og arbeidsoppgaver er dårlig, øker risikoen for å føle seg fastlåst i jobben. Det gjelder også hvis man er overkvalifisert for jobben. Sannsynligheten øker også hvis man føler at man har lav fysisk eller psykisk arbeidsevne.

Hvilke konsekvenser har det at man føler at man er fastlåst i jobben. Har det for eksempel negative effekter med hensyn til helse?

Vi studerte helseeffekter, slik som selvopplevd helse og depressive symptomer, og fant at det er en sammenheng med det å være fastlåst i jobben og helse. Vi så også på helseeffekten for de som var i risikogruppen. Det vil si at de var fornøyd med jobben de hadde i dag, men ønsket å bytte arbeidsplass på sikt, samtidig som de hadde små muligheter til få ny jobb.  Denne gruppen hadde dårligere helse enn de som ikke var fastlåst, men bedre enn de som var fastlåst. Dersom de forbedret fastlåst-statusen sin over tid, forbedret også helsen seg. Tilsvarende fant vi at de som ble mer fastlåst over tid, også fikk dårligere helse.

Johanna Stengård gjennomførte tre studier i forbindelse med doktorgraden. Alle bygger på data innsamlet av Stockholms stressforskningsinstitut, hvor individer er fulgt over tid fra 2006 til 2018. Utvalget bygger på SCBs (Statistiska centralbyrån) sin arbeidskraftundersøkelse. Stengård har brukt mellom 1 000 og 6 000 respondenter i sine undersøkelser.