Du er her

- La gjestearbeidere få konkurrere på pris

Utenlandske arbeidstakere må få konkurrere på pris uten at det automatisk skal stemples som "sosial dumping", mener HR Norges daglige leder, Even Bolstad. Han støtter forslaget om å lovfeste en nasjonal minstelønn.
Av ivar@askmedia.no
Publisert 14.11.2007 21:48

Les også: LO: Minstelønn rammer lavlønnsbransjer 

Les også: En sak for partene i arbeidslivet

"

Daglige leder Even Bolstad i HR Norge reagerer på deler av retorikken som preger debatten om arbeidsinnvandring og gjestearbeidere til Norge.

Ikke minst mener han at begrepet "sosial dumping" blir brukt på en måte som virker mer tilslørende enn oppklarende.

- Begrepet blir brukt i debatten uten at man klargjør hva det innebærer og hva man mener med det. Dessuten er det svært følelsesmessig ladet, sier Even Bolstad.

Ofte brukes "sosial dumping" om alle tilfeller av utenlandsk arbeidskraft i Norge som lønnes under norsk tariff. Men det blir en for enkel beskrivelse av virkeligheten, mener Bolstad.


Lovfestet minstestandard

I og med at arbeidsvilkårene er underlagt en lovfestet minstestandard gjennom arbeidsmiljøloven, har gjestearbeidere i realiteten ett vesentlig konkurransefortrinn i Norge tilbake: Pris.

Bolstad kan ikke forstå at det skal være utpreget solidarisk å nekte denne gruppen å spille sitt sterkeste kort.

- Tar du vekk gjestearbeidernes mulighet til å konkurrere på pris, skviser du dem i realiteten ut av markedet, samtidig som du legger til rette for et svart, uregulert marked hvor den virkelige sosiale dumpingen og utbyttingen kan foregå i skyggene, uten at noen har innsyn og kontroll, hevder han.

I dagens glohete marked får alle jobb, påpeker Bolstad.

- Men i et mer normalt arbeidsmarked, med balanse mellom tilbud og etterspørsel, vil blant annet språk kunne bli et hinder som gir dem en konkurranseulempe for gjestearbeiderne.


Nyter godt av billig arbeidskraft

Bolstad mener det er et tankekors at vi ser ut til å leve godt med lavt priset arbeidskraft så lenge arbeidet foregår utenfor Norges grenser. I løpet av de siste årene har vi i Norge hatt en reallønnsvekst på 30 prosent. En god del av dette skyldes import av billige produkter som er produsert ved hjelp av lave lønninger i utlandet.

- Men når vi får utenlandske lønnsvilkår opp i vår egen oppkjørsel, blir vi moralsk forarget, bemerker Bolstad og minner om at gjestearbeidere bidrar til å løfte landene de kommer fra:


Løfter hjemlandene 

- De nye EU-landene gjør kjempesprang på levekårsstatistikkene nettopp fordi de endelig får slippe til på markedet med sine dyktige fagfolk.

Den intenasjonale kampen om arbeidskraften tiltar, påpeker Bolstad. Får ikke virksomhetene nok hender og hoder, til konkurransedyktige vilkår, så flytter de virksomheten sin ut - bit for bit. I hvert fall de som kan.

- Ikke bare ønsker Polen og andre arbeidskraft-eksporerende land sine egne arbeidstakere hjem igjen. Positive internasjonale konjunkturer gjør samtidig at arbeidsmarkedet strammer inn også i de fleste andre europeiske land - med tilhørende etterspørselspress og internasjonal konkurranse om de samme hendene og hodene.


Beskytte egne medlemmer

Fagbevegelse, arbeidsgiverorganisasjoner og bemanningsbransje finner hverandre og gjør felles front i kampen mot sosial dumping. Men Bolstad mistenker at omsorgen for underbetalte arbeidstakere fra Baltikum ofte er iblandet frykten for at utenlandske tilbydere konkurrerer på pris.

Det handler i virkeligheten også om å beskytte egne interesser mot en trussel utenfra.

- Og det er helt legitimt; det vil jeg understreke. Både arbeidstakerorganisasjoner og arbeidsgiverorganisasjoner har som formål å kjempe for medlemmenes interesser. For fagbevegelsen er realitetene at man søker å verne om norske lønns- og arbeidsvilkår for nordmenn som er i arbeid i Norge.

Bolstad minner om at priskonkurranse ikke er ukjent innad på det norske arbeidsmarkedet heller, enten det gjelder sektor mot sektor, bedrift mot bedrift, tariffområde mot tariffområde.


Sikre anstendig livsopphold

Bolstad støtter forslaget om at gjestearbeidere skal ha et sosialt sikkerhetsnett i form av lovfestet minstelønn.

- Å lovfeste en nasjonal minstelønn, vil innebære at man tar et tilsvarende grep for lønn som man for lengst har gjort for arbeidsvilkår gjennom arbeidsmiljøloven, sier han.

Det viktige spørsmålet er hvor gulvet skal ligge.

- Om lista legges på norsk tariffnivå, er det først og fremst norske arbeidstakere og norske velferdsordninger som beskyttes, og ikke gjestearbeiderne fordi de dermed skvises ut av markedet. Hvis målet skal være å verne polakkene fra å bli utbyttet, bør en nasjonal minstelønn ligge på et lavt, norsk nivå, men nok til å sikre anstendig livsopphold i Norge.


Vern for norske arbeidstakere

Bolstad mener at en lovfestet minstelønn også vil være et vern for mange norske arbeidstakere med en svak forhandlingsposisjon i den uregulerte delen av arbeidsmarkedet. Denne sektoren er større enn mange ser ut til å tro.

- De fleste europeiske land har lovbestemte minimumsløsninger som lever side ved side med tariffavtalene, og som dekker opp for dem som ikke vernes av dem. Akkurat nå diskuteres for eksempel en ordning med minstelønn i Tyskland, blant annet for å verne arbeidere fra det tidligere Øst-Tyskland mot sosial utbytting, sier Even Bolstad.


"

Velferd gir konkurransekraft

Samtidig understreker han at det må være et mål å opprettholde de sosiale velferdsordningene i Norge, selv om man innrømmer gjestearbeidere retten til å bruke pris som konkurransefaktor.

- De fleste vil være enige i at det egalitære, norske samfunnet med de gode velferdsordningene er verdier som gir oss konkurransekraft. Vi skal ikke først og fremst konkurrere på pris, men på produktivitet og faglig dyktighet.

Bolstad tror ikke at gjestearbeideres priskonkurranse og en nasjonal minstelønn vil senke det generelle lønnsnivået i Norge. Men det kan hende vi må gi avkall på en fortsatt kraftig lønnsvekst når arbeidsmarkedet åpnes for konkurranse utenfra.


Bærekraftig lønnsutvikling

- Min agenda er ikke å redusere lønningene til norske arbeidstakere. Jeg ønsker en langsiktig, bærekraftig lønnsutvikling som tjener samfunnet, virksomhetene og arbeidstakerne, understreker Even Bolstad i HR Norge.

- I motsatt fall får vi en utvikling mot et nivå som ikke kan forsvares når konjunkturene på ett eller annet tidspunkt flater ut og markedet kommer i balanse. Da blir konsekvensene fort store, og de som er "for dyre", mister jobbene sine først.

Bør vi innføre en lovfestet, nasjonal minstelønn i Norge? Diskuter saken her.

"