Du er her

Kollegastøtte viktig ved psykiske lidelser

Pyskisk lidelse og depresjon er nå en av de viktigste årsakene til sykefravær i Norge. Også blant renholdere kan dette være en større kilde til fravær enn muskel og skjelettlidelser.
Av Anonym
Publisert 27.01.2014 09:00

(Ill.foto: Colourbox)

Stadig flere mener at psykiske lidelser er den største fraværsgrunnen blant enkelte aldersgrupper. Yngre mennesker er noe mer utsatt, melder Renholdsnytt.

Det svenske bladet Arbetsliv tar nå opp problematikken med depresjoner i arbeidslivet. De understreker at ledere og kollegaer kan bety mye for medarbeideren som opplever en personlig i krise. Det er viktig å være åpen, lydhør og forståelsesfull. I tillegg bør arbeidsplassen ha noen fungererende rutiner. Det vinner alle på.

– Kollegastøtten er viktig for en person som har det dårlig, uttaler den svenske forfatteren Åsa Lindell til Arbetsliv. Hun er aktuell med boken «En fot i gulvet».

Det lyder nesten klisjéaktig, men helt enkle ting kan ha god effekt, som å fortelle den kriserammede personen at «jeg er her hvis du trenger meg» eller å legge en hånd på armen og vise at vedkommende ikke er ensom.

Det å være lydhør overfor hvordan personen har det, har også meget stor betydning. Stopp og gi deg tid til å lytte til vedkommende. Men på mange arbeidsplasser er det nok heller slik at kollegene blir usikre og trekker seg unna. Kanskje er de redde for plutselig å få alle kollegaens problemer opp i fanget.


Lederens rolle

Som leder bør du i tillegg påse at det finnes en plan for hvordan man kan støtte medarbeidere som gjennomgår en krise. Lag gjerne en generell plan som kan gjenbrukes, slik at du slipper å slokke branner hver gang. En slik plan trenger ikke være svulstig og vidløftig, kanskje holder det å sette ned noen enkle punkter på et papir, gjerne med råd fra personalavdelingen, verneombud og tillitsvalgt.

Innkall gjerne personen til et møte der du tydelig presenterer hva slags støtte arbeidsplassen kan gi. Det kan være at dere får tak i råd fra bedriftshelsetjenesten, tilbyr en avlastning i arbeidet, får Nav-støtte til behandlingsprosjekter som «Raskere tilbake», eller øker fleksibiliteten, f.eks. ved å gi mulighet til å arbeide delvis hjemmefra (hvis det er mulig med tanke på arbeidets art). Vær oppmerksom på at arbeid hjemmefrakanmedføre at vedkommende graver seg dypere ned i krisen – ved psykiske problemer kan det ligge mye god helse i fysisk å være på arbeidsplassen.

I samråd med vedkommende kan leder gjerne innkalle til et møte i avdelingen, slik at kollegene blir kortfattet informert om situasjonen.

– Åpenhet og kommunikasjon er en måte å slippe rykter, sier Åsa Lindell.


Tenk langsiktig

Vær parat til å gi støtte, selv etter at medarbeideren er friskmeldt. Iblant kan medarbeideren ha behov for å snakke om det som hendte, selv etter ganske lang tid.

Ifølge nyere kunnskap forløper ikke slike kriser med en tydelig inngang / maksimum / utgang, der man én gang for alle er ferdig med krisen. Det er heller slik at vedkommende glir inn i og kommer ut av krisen flere ganger, over en lengre tid.

Denne teksten er delvis basert på: Kollegors stöd viktigt vid personlig kris (tidsskriftet Arbetsliv)


___________________________________


Har du leder- eller personalansvar?

Bestill Personal og Ledelse i dag! Åtte ganger i året byr vi på masse nyttig fagstoff for deg som har personalansvar og for deg som leder og utvikler mennesker. 

Meld deg på vårt ukentlige nyhetsbrev her.

"