Du er her

Kan vi gi nettbrett som frynsegode?

Mange arbeidsgivere tilbyr en lang rekke frynsegoder til sine ansatte som en del av sin personalpolitikk. Spørsmålet er hvilke hensyn bedriften må ta når de gir nettbrett til sine ansatte.
Av Jens Kristian Johansen i Grette
Publisert 03.06.2013 09:30

Hei!

Våre ansatte har frem til nå kun fått mobiltelefon som frynsegode på jobb. Som arbeidsgiver vurderer vi nå å tilby de ansatte Ipad / nettbrett og bruk av dette som et nytt frynsegode da vi ser at dette i mange tilfeller forenkler muligheten for de ansatte til å lese e-post og vedlegg, skrive notater, gå på internett mv. også når de ikke er på kontoret. Hvilke betraktninger og vurderinger bør vi som arbeidsgiver ta hensyn til ved en slik beslutning?

Nettbrett som frynsegode

Advokat Jens Kristian Johansen.

Frynsegoder, eller «naturalytelser i arbeidsforhold», som det heter på fagspråket, har blitt veldig vanlig i arbeidsforhold de siste årene. Mange arbeidsgivere tilbyr en lang rekke frynsegoder til sine ansatte som en del av sin personalpolitikk, både for å tiltrekke seg arbeidstakere men også for å dra egen nytte bla. annet ved at de ansatte blir mer tilgjengelige og kan utføre arbeidet på en bedre og mer effektiv måte. I tillegg er slike ytelser skattemessig gunstige både for arbeidsgiver og de ansatte og således en lønnsom ordning som alternativ til lønn.

Avtale om bruk av nettbrett

Arbeidsgiver bør utforme egne avtaler med tilhørende retningslinjer for bruk av nettbrett som de ansatte må underskrive ved utlevering av nettbrettet.

Slike avtaler er viktige for å begrense kostnadene knyttet til bruken av nettbrettet, samt gjøre det klart hvilke retningslinjer som gjelder for den konkrete bruken. Følgende forhold kan være lurt å regulere i retningslinjer for nettbrett;

  • Beløpsbegrensninger mht. internettbruk
  • Konsekvensene av at internettbruken blir overskredet, f.eks krav om tilbakebetaling
  • Bruk av nettbrettet i utlandet
  • Tap eller skade på nettbrettet
  • Hva som skjer med nettbrettet dersom den ansatte slutter, går i permisjon, blir langvarig syk mv.
  • Sikkerhet knyttet til virksomhetsrelatert data
  • Retningslinjer for bruk av internett/sosiale medier

Nærmere om retningslinjene

Det bør alltid avtales om og eventuelt hvilke begrensninger som gjelder for bruk av internett på nettbrett. Disse kostnadene kan fort bli høye, spesielt dersom nettbrettet blir benyttet utenlands. Det bør følgelig alltid avtales konkrete beløpsgrenser for internettbruken, samt hva som er konsekvensen dersom disse blir overskredet.

Videre bør arbeidsgiver regulere hvem som er eier av nettbrettet (arbeidstaker eller arbeidsgiver) og hva som skjer dersom brettet mistes eller ødelegges. Skal dette dekkes av arbeidsgivers eller arbeidstakers forsikring, skal det betales refusjon til arbeidsgiver eller blir den ansatte forpliktet til å yte en fastsatt erstatning mot å få nytt nettbrett?

Videre er det en fordel å avtale hva som skjer dersom ansatte slutter eller går i permisjon; skal de ansatte beholde nettbrettet eller må disse leveres inn til nye brukere? Kan arbeidstakere som slutter kjøpe nettbrettet til bestemte priser?

Sikkerhet på nettbrettet er også viktig. Det bør gjøres kjent for arbeidstaker hvordan arbeidsgiver forventer at arbeidstaker beskytter virksomhetsrelatert informasjon, f.eks ved bruk av pin-koder, sikkerhetsbeskyttelser mv.

Endelig kan det være en fordel å utarbeide retningslinjer for bruk av internett og sosiale medier ved bruk av nettbrett. Et nettbrett vil ofte i stor grad også bli benyttet til private formål (facebook, twitter, blogger mv.) og det kan derfor være lurt å utarbeide retningslinjer som gjør det klart hvilke forventinger arbeidsgiver har til arbeidstakers oppførsel på nettet.

Oppgaveplikt/skatteplikt

Fra inntektsåret 2006 er det innført særskilte regler for beskatning av EK-tjenester dekket av arbeidsgiver, som mobiltelefon, bredbånd mv.

Ordningen innebærer en sjablongbeskatningsmodell, hvor arbeidstaker som har adgang til å disponere en eller flere EK-tjenester utenfor sin ordinære arbeidssituasjon, får et inntektspåslag på inntil NOK 4 000 pr år for én EK-tjeneste og inntil NOK 6 000 pr år for to eller flere. Dekning på inntil NOK 1 000 er skattefritt. Arbeidstaker bør gjøre oppmerksom på at han blir ansvarlig for beskatningen av nettbrettet.

___________________________________________________

Har du spørsmål til vår spalte Ukens dilemma? Send en e-post til karine@askmedia.no. Dersom vår juridiske ekspert svarer vil det bli lagt ut som en artikkel på denne nettsiden.

Svarene er levert av advokatfirmaet Grette, arbeidslivsavdeling. Grette er et fullfaglig forretningsjuridisk advokatfirma som blant annet har spesialisert seg i arbeidsrettslige spørsmål og er Ledernetts ekspertpanel i juridiske spørsmål. For mer informasjon: www.grette.no

"