Du er her

Hvor går grensen mellom innleie og entreprise?

UKENS JURIDISKE DILEMMA: Et byggefirma bruker ofte ekstern arbeidskraft, og har over lengre tid kjøpt entepriseavtale til sine prosjekter. Nå hevder noen av de ansatte at de er innleid hos oss. Hvor går grensen mellom innleie og entreprise? Les svaret fra vår juridiske ekspert, Jens Kristian Johansen i Grette.
Av Redaksjonen
Publisert 03.05.2017 05:45

Hei!

Jeg driver et byggefirma med flere ansatte. Prosjekttilfanget varierer mye og vi bruker ofte ekstern arbeidskraft. Vi har over lengre tid kjøpt tjenester gjennom en entrepriseavtale med et firma vi kjenner godt. De hjelper oss på mange av våre prosjekter. De ansatte i dette firmaet mener imidlertid at de reelt sett er innleid til oss. Hva har dette å si for oss og hvor går grensen mellom innleie og entreprise?

Hovedregelen er fast ansettelse

Spørsmålet du stiller er veldig praktisk i det moderne arbeidslivet.

Arbeidsmiljølovens hovedregel er at arbeidstakere skal ansettes fast. Det er imidlertid klart at det kan oppstå midlertidige arbeidskraftbehov som man ikke ønsker løst gjennom faste og langvarige ansettelser. En mulighet er derfor direkte midlertidige ansettelser i bedriften. I andre tilfeller kan det være praktisk å leie inn arbeidskraften midlertidig.

Hvilken bestemmelse som avgjør om innleieforholdet er lovlig, avhenger av om innleie skjer fra et bemanningsforetak eller en virksomhet som ikke har til formål å drive utleie, jfr. henholdsvis aml. §§ 14-12 og 14-13.

Ved innleie fra bemanningsforetak må vilkårene for midlertidig ansettelse i § 14-9 være oppfylt. Det må derfor i innleiebedriften primært være behov for arbeid av midlertidig karakter eller vikariat. Etter § 14-13 er forutsetningen for lovlig innleie at den innleide er fast ansatt hos utleier.

Ved innleie eksisterer det et trepartsforhold mellom innleier, utleier og den innleide arbeidstakeren. Her eksisterer det ikke noe avtaleforhold mellom den innleide og innleier, men snarere mellom utleier og den utleide, og mellom utleier og innleier gjennom en kommersiell avtale. Ved entreprise stilles arbeidstakere til disposisjon gjennom en entrepriseavtale. Grensen mellom innleie og entreprise er imidlertid uklar. 

Forskjellen mellom innleie og entreprise

Den viktigste grunnen til at arbeidsgiver bør være klar over skillet mellom innleie og entreprise, er at ved innleie vil den innleide ha krav på fast ansettelse hos innleier etter fire år dersom vedkommende er leid ut fra et bemanningsforetak.

Ved innleie fra et selskap som ikke har til formål å drive utleie, er det som nevnt en forutsetning at vedkommende er fast ansatt hos utleier. Ved entreprise gjelder verken noen rett til fast ansettelse eller krav på å bli likebehandlet med de ansatte hos innleier. Dersom arbeidsgiver bommer på om ansatte man benytter seg av skal ansettes direkte, leies inn eller bli stilt til disposisjon gjennom entreprise, vil det kunne få konsekvenser de ansattes rett til sykepenger, pensjonsrettigheter mv.

Spørsmålet om grensen mellom innleie og entreprise ble tatt opp i Høyesteretts dom i Rt. 2013 s. 998. Quality People hadde i lang tid hatt kontrakt med Statoil om drift av Statoils interne postkontor.

Spørsmålet i saken var om arbeidstaker var innleid til Statoil, eller om han utførte arbeid som ledd i et entrepriseforhold mellom Statoil og Quality People.

Retten konkluderte med at det var tale om et entrepriseforhold, og trakk frem de momentene som nå blir ansatt som de avgjørende ved vurderingen. Momentene bygget på Blaalid-utvalgets utredning i NOU 1998:15. Det viktigste kjennetegnet på utleie er etter dette om oppdragsgiveren har ledelsen av arbeidet.

Dersom det er entreprenører eller noen som er ansatt hos entreprenøren som leder, fordeler og kontrollerer arbeidet som utføres, taler det for at vedkommende er ansatt hos denne. For at det skal være snakk om utleie må oppdragsledelsen ligge hos oppdragsgiver. Det er ikke nok at oppdragsgiveren bare kontrollerer arbeidet som er utført. Videre vil følgende momenter tale for at det er snakk om utleie, ikke entreprise:

  • Et bestemt antall arbeidstakere er stilt til disposisjon for oppdragsgiver
  • Det er fastsatt timepris eller timeavhengig pris
  • Det er snakk om ubestemte eller kun skisserte arbeidsoppgaver
  • Oppdragsgiver holder ansvaret for det utførte arbeidet
  • Oppdragsgiverens materialer og verktøy benyttes under oppdraget

Det er altså tale om en helhetsvurdering av hvem som har ansvaret for ledelsen og resultatet av arbeidet som blir utført.

Det vil derfor være avgjørende for oppdragsgiver/innleier å formulere en klar og presis kontrakt, hvor de gjennomgåtte punktene klargjøres. På denne måten vil aktørene på en lettere måte kunne forutberegne sin rettsstilling, samtidig som arbeidsgiver på en enklere måte kan oppfylle sine arbeidsgiverforpliktelser dersom det viser seg at han har slike forpliktelser.  

Svarene er levert av advokatfirmaet Grette, arbeidslivsavdeling. Grette er et fullfaglig forretningsjuridisk advokatfirma som blant annet har spesialisert seg i arbeidsrettslige spørsmål og er Ledernetts ekspertpanel i juridiske spørsmål. For mer informasjon: www.grette.no