Du er her

Hva skjer når livet kan redigeres?

Med genteknologi kan vi redigere selve livet. Det vil i stor grad påvirke oss i fremtiden.
Av Ole Alvik
Publisert 08.07.2019 00:59

Vi er 7,2 milliarder mennesker på jorden og vi deler planeten med 8,7 millioner andre arter. I nesten fire milliarder år har alt liv på jorden utviklet seg på naturens betingelser gjennom naturlig seleksjon og tilfeldige mutasjoner. I fremtiden blir det ikke slik. De siste par årene har genteknologien gjort et kvantesprang. Det har blitt mye enklere og billigere både å kartlegge og redigere DNA. Nå kan hvem som helst få kartlagt alle genene sine.  Det koster under 10 000 kroner og det er gjort på mindre enn et døgn. Samtidig kan genene endres. Det medfører en rekke fordeler blant annet med hensyn til verdens matproduksjon og folkehelse, men det bringer også opp en rekke svært vanskelige etiske spørsmål når vi kan redigere stadig mer av livet.

En som kan mye om dette feltet er Sigrid Bratlie som er seniorrådgiver i Bioteknologirådet. Hun er utdannet molekylærbiolog og har en doktograd fra institutt for kreftforskning ved Radiumhospitalet. Det arbeidet fikk hun H.M. Kongens Gullmedalje for i 2015.

- Genteknologi gjør at vi kan helbrede sykdommer som tidligere ikke kunne helbredes og vil få stor betydning for verdens matproduksjon.  Denne utviklingen ser vi bare starten på i dag, sier hun.

- Vi kan få poteter som ikke blir angrepet av tørråte, mais som tåler tørke, griser uten rånesmak og laks som ikke får lakselus. I Norge forskes det på hvordan teknologien kan brukes til å hindre soppinfeksjon på jordbær og den har allerede vært brukt til å kurere leukemi hos barn på Radiumhospitalet.

CRISPR-metoden endrer alt

Å endre DNA har tidligere vært dyrt og vanskelig å gjennomføre og derfor har det blitt lite brukt. Men det var for inntil få år siden. Da kom genredigeringsteknologien og det er spesielt én metode som har blitt mye brukt: CRISPR. Den ble kåret til årets vitenskapelige gjennombrudd i 2015 av tidsskriftet Science.

- Det spesielle med CRISPR er at det er en veldig tilgjengelig teknologi. Det koster ikke spesielt mye og det er enkelt å ta i bruk. Gammel genteknologi var forbeholdt store selskaper, men CRISPR tas i bruk i kjempeomfang. Metoden virker i alle levende organismer, også mennesker, forklarer Bratlie.

Bruker cellenes eget immunforsvar

CRISPR er egentlig et naturlig system som finnes i bakterier.

- Bakteriene kan bli infisert av virus og som et enkelt immunforsvar har bakteriene utviklet dette CRISPR-systemet hvor de kan spare på små biter av virusets arvestoff som sitt eget. Det er som om cellene har et eget kriminalregister over farlige virus. Hvis de møter viruset igjen så gjenkjenner de det og bruker enzymer til å klippe i stykker virusets DNA. Det er denne klippingen som er hemmeligheten bak CRISPR metoden, forklarer hun.

CRISPR-metoden er, enkelt forklart, målrettet klipp og lim i DNA. Dermed er det mulig å endre DNA i en hvilken som helst organisme.

- Det er genetisk finkirurgi, men det er billig og kan tas i bruk i veldig stort omfang både på planter, dyr og mennesker.

Fremtidens medisin

Bruk av genteknologi er fremtidens medisin. Mange sykdommer vil kunne kureres med genteknologi, for eksempel flere typer kreft, hiv og alvorlige medfødte lidelser, mener Bratlie.

- Vi står foran et paradigmeskifte som vi bare ser starten på i dag. Kanskje kan vi også bryte de naturlige barrierene for hvor lenge vi kan leve, for eksempel ved å erstatte tapt hjernevev og 3D-printe nye organer. Forskere har allerede klart å reversere aldringsprosessen i dyreforsøk. Dette er muligheter som tiltrekker seg store selskaper som vil investere og være med på utviklingen.

En rekke etiske problemstillinger

Det gjenstår mange tekniske utfordringer før forskerne med hjelp av genredigering har løst store helseproblemer, som for eksempel malaria som forårsaker rundt 600 000 dødsfall hvert år. Men det blir sannsynligvis mulig i en ikke alt for fjern framtid, for eksempel ved å genmodifisere malariamyggen som sprer smitten. De positive effektene av genredigering kan være enorme. Men det kan også utfordringene være. Ett av de store og vanskelige spørsmålene er hvordan denne teknologien skal reguleres.

- Det er mange vanskelige samfunnsmessige og etiske problemstillinger vi står overfor, sier Sigrid Bratlie.

- Det ene er hvem som skal få genterapi og hvem som skal betale for dette. For behandlingene er, i hvert fall foreløpig, svært kostbare. Er det i så fall etisk forsvarlig å nekte noen behandling? Hvem skal betale for en terapi mot blindhet som koster 3,5 million kroner per øye? Jeg er ikke sikker på at en slik vurdering vil gå i favør av pasientene.

Men enda større utfordringer venter rundt neste sving, påpeker hun.

- CRISPR-metoden medfører at vi kan gjøre genetiske endringer ikke bare i enkeltpersoner, men også i kjønnsceller og embryoer og fjerne sykdommer før de i det hele tatt oppstår. Og der møter vi de virkelig store etiske dilemmaene.

Er det mulig å sette grenser?

- Det er ekstremt krevende i en global kontekst. Vi kan sette grenser i Norge, men jeg tror ikke at det er mulig å sette en absolutt grense internasjonalt. Utviklingen går veldig fort i Asia og USA. Jeg tror ikke det vil ta så lang tid før den første genredigerte babyen blir født. Folk er villige til å gå langt for å forhindre sykdom.

- Det virker som om de fleste synes at genteknologi er greit så lenge det fokuseres på kurering av sykdommer. Men med genteknologi kan vi også endre menneskelige egenskaper, og lage det noen vil kalle designerbabyer. Det gjør det etiske aspektet enda vanskeligere. I dag er det for eksempel ingen i vårt land som vil si at homofili er en sykdom, men det var definert som en sykdom for mindre enn femti år siden. Hva ville da ha skjedd hvis de den gang hadde hatt teknologien som gjorde genredigering mulig?

Hva skjer med samfunnet?

Genteknologien kan påvirke samfunnet både på godt og vondt. De positive effektene er enorme – men det er også de etiske og praktiske utfordringene. Det vil i så fall også merkes i arbeidslivet.

- Hvis vi klarer å overkomme alvorlige sykdommer, som for eksempel kreft, og kanskje også reversere aldringsprosessen, da snakker vi ikke bare om en eldrebølge. Det vil bli en eldretsunami. Skal vi likevel pensjonere oss når vi blir 67? Eller hvis vi skal jobbe vesentlig lenger; vil det bli plass til de nyutdannede som kommer ut i arbeidslivet? Det er vårt felles ansvar å lage de beste rammene for denne teknologien og den kommer raskere enn vi tror, sier Sigrid Bratlie.

 

Nøkkelord
Faktaboks

Vi ønsker våre  lesere en riktig god sommer. I løpet av sommeren vil vi presentere noen av artiklene som har stått på trykk i Personal og Ledelse det siste året.

For å abonnere kan du trykke  på  lenken abonner på Personal og Ledelse