Du er her

Hva gjør du når en kollega rammes av sorg?

Alle opplever å miste nære og kjære. For noen rammer sorgen hardt. Da kan en fornuftig arbeidsgiver og gode kolleger være viktige støttespillere.
Av Ole Alvik
Publisert 07.10.2018 13:39

Noen ganger er døden ventet. Et gammelt menneske sovner stille inn på sykehjemmet etter lang tids sykdom. Andre ganger kommer døden brått og brutalt i form av ulykker eller terror, kortvarig sykdom eller selvmord. Alle erfarer vi å miste noen i løpet av livet og vi opplever sorg på ulik måte og i ulik grad.

Sosiolog og fysioterapeut Kari Dyregrov har brukt mye av sitt yrkesaktive liv på å forske på temaet. Hun er professor ved Høgskolen på Vestlandet og seniorforsker ved Senter for Krisepsykologi ved Universitetet i Bergen. I 2017 ga hun ut boken «Mestring av sorg – en håndbok for etterlatte og hjelpere», sammen med ektemann og psykologiprofessor Atle Dyregrov. Vi har møtt henne for å snakke om hva arbeidsgivere og kolleger kan gjøre når en medarbeider blir rammet av sorg. Svaret er kort og godt at arbeidsplassen spiller en vesentlig rolle.

- Ja, arbeidsplassen er en svært viktig arena i mange menneskers liv. Derfor kan måten man blir møtt på arbeidsplassen være avgjørende for hvordan en etterlatt håndtere tapet, sier Kari Dyregrov.

Store forskjeller

Hvordan vi reagerer på tapet av en som står oss nær, kan variere i stor grad. Det er mange faktorer som spiller inn, som forholdet vi hadde til avdøde, om det var en ventet eller voldsom og brå død, om det var et lite barn eller et gammelt menneske. I de fleste tilfeller bearbeider vi sorgen og livet går som normalt etter en stund. I andre tilfeller kan sorgen bli bunnløs og livsomveltende. Derfor er det store variasjoner i hvilket behov etterlatte har for hjelp fra arbeidsgiveren og resten av støtteapparatet.

Kari Dyregrov har intervjuet etterlatte etter attentatet på Utøya den 22. juli i 2011. Hun fant at litt mere enn halvparten av foreldrene som hadde mistet et barn på Utøya, ikke kom tilbake i samme stillingsprosent som de hadde før attentatet. Andre var sykmeldt i en relativt kort periode.

- Det er et stort spekter i behovet for sykmelding, oppfølging og tilrettelegging etter en slik hendelse. Mange av foreldrene ga uttrykk for at de ikke hadde klart å komme like raskt tilbake i jobb uten forståelsesfulle ledere.

Jobben kan være helsefremmende

Som arbeidsgiver må man ha respekt for den enkeltes sorg og at noen har behov for sykmelding over lang tid. Men samtidig bør man stimulere til snarest mulig retur til arbeidslivet. I Atle Dyregrovs doktorarbeid sammenliknet han mødre som hadde mistet et barn og kommet seg tilbake i arbeid, med mødre som ikke hadde kommet seg tilbake i arbeid. De som kom seg tilbake i arbeid klarte seg bedre helsemessig enn de som ikke gjorde det. Annen forskning peker også på at de som kommer tilbake til arbeidslivet har færre plager både psykisk og somatisk. Det kan være mange grunner til at det er slik, men det å få tankene inn i et annet spor – og gjenoppta livet slik det var før dødsfallet – er viktig i seg selv.

- For noen kan jobben oppleves som et «friminutt» fra sorgen. Når de jobber får de mulighet til å konsentrere seg om noe annet. De blir ikke i samme grad gående hjemme med sine tanker. Den distraksjonen som arbeidet innebærer kan bidra til å forebygge destruktiv grubling og kompliserte sorgreaksjoner, sier Kari Dyregrov.

Men hun presiserer følgende: Ved rask retur til arbeidslivet må man ta hensyn til arbeidstakerens situasjon.

- Ledere bør gi klar beskjed om at det er greit å være på jobb uten å yte hundre prosent i en slik periode. Det er bedre å trappe gradvis opp jobbingen etter hvert som man klarer det. I motsatt fall kan krisen forsterkes ved manglende forståelse og tilrettelegging. Det kan være en stor tilleggsbelastning for etterlatte.

Vær fleksibel

Hun oppfordrer ledere til å vise fleksibilitet og forståelse for at arbeidstakeren sliter med sorg. Her gjelder det å finne en god balanse.

- De fleste ønsker å komme raskt tilbake til jobb, fordi de opplever at det er et viktig skritt tilbake til en normal hverdag. Men at man er tilbake på jobb, betyr ikke nødvendigvis at man har full arbeidskapasitet. For noen kan det ta lang tid før de har den samme arbeidskapasiteten som før, særlig etter et traumatisk dødsfall. Mange sliter også med manglende tiltakslyst og liten arbeidsglede.

Oppfølging på arbeidsplassen

Spørsmålet mange arbeidsgivere vil stille seg er: Hva kan vi gjøre? Svaret er: Vær kreativ og tilpass arbeidet i samråd med den etterlatte. Noen sliter med nattesøvnen eller har liten toleranse for stress. Da bør man vurdere om jobben kan tilpasses i forhold til dette, for eksempel at medarbeideren kan begynne litt senere på jobb eller få mindre stressende arbeidsoppgaver.

- Det kan være tilstrekkelig å vite at arbeidsgiveren har forståelse for situasjonen og forventer noe mindre arbeidsprestasjon en periode. Fleksibiliteten bør være som en vid åpen dør og ta hensyn til den enkeltes behov.

Det er viktig med dialog i denne prosessen. Legg planer sammen med den som er rammet.

- Vær på tilbudssiden og utforsk muligheter sammen med den rammede. Poenget er at det er blir lettere for den etterlatte å komme raskt tilbake i arbeid hvis arbeidsgiverne tilrettelegger.

Sett grenser

Arbeidet kan oppleves som et friminutt fra sorgen, men en samvittighetsfull arbeidstaker kan også presse seg for hardt i en slik periode. Det er derfor viktig å ha en god dialog med medarbeideren om hva han kan klare. Lederen bør være observant på etterlatte som yter for mye og kanskje må bremses.

- Det er vanskelig å vite på forhånd om man klarer arbeidsdagen eller ikke, og plutselig kan noe trigge en flodbølge av fortvilelse, savn og sorg. Da kan han gå på en smell som fører til enda lengre sykefravær.

Ikke alle skal jobbe

Noen etterlatte bør også av sikkerhetsmessige årsaker fritas fra arbeidsoppgaver i en traumatisk sorgperiode. I verste fall kan de være en fare for seg selv eller andre, for eksempel på grunn av konsentrasjonsproblemer og mangel på søvn.

- Det kan være arbeidstakere som har ansvaret for maskiner, terapeutisk behandling av andre mennesker, ansvaret for små barn eller liknende. Da er det mere forsvarlig hvis de settes til andre oppgaver en stund.

Det kan ta tid

Sorg tar tid, ofte mye lengre tid enn hva arbeidsgivere er klar over. Den variable arbeidskapasiteten kan vedvare i lang tid.

- Den sørgende føler kanskje at andre forventer at det går bedre, mens sannheten kanskje er at man sliter enda mere enn tidligere ettersom tiden går. Svingningene kan også være store, selv om det ikke merkes så mye utad. Den ene dagen kan man ha det bra, mens den neste oppleves som uutholdelig.

Hvor lenge bør man fortsette å bry seg?

- Så lenge det er behov for det. Og dette behovet er individuelt. Men praksisen er at all støtten kommer umiddelbart etter dødsfallet og forsvinner raskt. De første dagene er huset fullt av blomster. Så begynner den etterlatte å ta sorgen og savnet innover seg, men da er allerede støtten dalende.

Bør ha kunnskap om sorg

For å ivareta sørgende medarbeidere på en god måte, er det viktig at arbeidsgivere har kunnskap om hvordan sorg påvirker mennesker.

- Slik kunnskap gjør at ledere føler seg tryggere i møte med den sørgende. Det gjør også at etterlatte i mindre grad opplever å bli mistenkeliggjort eller møtt med uforstand i forbindelse med fravær og nedsatt arbeidskapasitet.

God ivaretakelse har både personlige, samfunnsmessige og bedriftsøkonomiske effekter, påpeker hun.

- Det sparer for eksempel samfunnet for trygdeutgifter, sørgende spares for medisinering og lengre sykemeldinger, kolleger unngår økt arbeidspress i sykefraværsperioden og virksomheten får medarbeidere raskere tilbake i jobb.

Hva kan du gjøre som kollega?

Gode kolleger er en viktig del av støtteapparatet til etterlatte, men mange er usikre på hvordan de skal forholde seg til en kollega i sorg.

- Den viktigste grunnen til at kolleger trekker seg unna, er at de ikke vet hva de skal si eller hvordan de skal kommunisere med den etterlatte, sier Kari Dyregrov.

Er man usikker, kan man rett og slett legge listen lavt og sende en tekstmelding med «Vi føler med dere». Litt er bedre enn ingenting.

Tilbake i jobb

Når kollegaen er tilbake på jobb er det bedre å bry seg, enn ikke å gjøre det.

– Det oppleves godt når arbeidskolleger stikker hodet inn på kontoret og spør: Hvordan står det til med deg? En hilsen på tekstmelding eller e-post er andre måter for å vise sin medfølelse på, sier Kari Dyregrov.

Selv om den etterlatte kanskje ønsker å ha arbeidsplassen som et fristed, et sted hvor han kan konsentrere seg om andre ting og ikke trenger å tenke på tapet, så betyr det mye at kolleger gir noen små hint om at de husker dødsfallet også når det har gått noe tid.

- Man bør ikke være så redd for å rippe opp i et sår. Det er allerede åpent. Ikke vær redd for å spørre om hvordan det går.

Den etterlatte har eierskapet

Det kan være naturlig å spørre den etterlatte hvordan han eller hun vil at arbeidsplassen skal forholde seg til tapet. Dette kan være særlig aktuelt ved traumatiske dødsfall, for eksempel ved selvmord, ulykker eller annen brå død. Kanskje ønsker vedkommende å informere om det som har skjedd, enten alene eller sammen med en leder, eller han ønsker ikke å snakke om det.

- Når etterlatte kommuniserer sine behov for hvordan de ønsker å bli møtt, gjør de også kolleger tryggere og mer kompetente til å gi støtte. Man skal også ha respekt for at enkelte ikke ønsker å snakke om det som har skjedd.

Hvor mye man åpner seg for kolleger og ledere har også sammenheng med type arbeidsplass og hva slags forhold man har hatt til kolleger og ledelse forut for dødsfallet.

Gjør det som føles naturlig

Kjenn på hvilken relasjon du har til den etterlatte. Er jeg en nær kollega eller kun på hils med vedkommende? Avpass støtten i forhold til hvilken relasjon dere har. Ikke vær redd for å vise empati, men støtten må oppleves som reell empati.

- Finn et uttrykk som passer deg og som passer ham. Hvis du er en klemmeperson, og han ikke er det, så ikke kast deg over ham. Gi ham heller hånden. Kort og godt; juster deg i forhold til den som har sorg og tilpass relasjonen.

- Det kan bli mye oppmerksomhet med det samme man kommer tilbake på jobb. Da kan det være fint å bare gi et klapp på skulderen og si ”Godt å se deg”.

Del din erfaring – hvis den etterlatte ønsker det

Hvis du er en perifer kollega, men har den samme erfaringen som den sørgende, for eksempel at dere begge har mistet et barn, da har du en annen posisjon.

- Da kan du gi likemannsstøtte fordi du har erfaring. Send for eksempel en e-post og fortell at du har opplevd det samme, og at hvis vedkommende ønsker å ta kontakt så er du der. Vis at du inviterer inn og er åpen for å dele erfaringer. Da kan den etterlatte velge å snakke med deg, eller takke nei hvis hun eller han ikke ønsker det akkurat nå.

 

Nøkkelord
Faktaboks

5 gode råd til nettverket

Etter et dødsfall er det vanlig at omgivelsene føler seg usikre på hva de kan og bør gjøre overfor den sørgende. Er vi for påtrengende eller passive? Hva skal vi si og gjøre? I boken «Mestring av sorg» gir Kari Dyregrov og Atle Dyregrov en rekke gode råd til hvordan man på en god måte kan støtte mennesker i sorg, for eksempel som kolleger eller nærmeste leder.

Bry deg, men på den sørgendes premisser

Det er store forskjeller på hvilken støtte sørgende har behov for – og ønske om – og fra hvem. Å tilby støtte – og å skulle ta imot eller ikke ta imot slik støtte – er ikke alltid så enkelt. Det bør man være klar over og ta hensyn til når man tilbyr sin støtte. Men det som mer enn noe annet kan skape avstand mellom den sørgende og nettverket, er at personer rundt den sørgende blir usikre og trekker seg unna. Man bør forsøke å vise finfølelse; kjenn etter hvilket forhold du har til den sørgende og hva du eventuelt kan bidra med og når. Noen generelle råd er:

1. Ta tidlig kontakt. Ikke unngå den som er rammet, men vær forberedt på at du kan bli avvist. Finn ut om den etterlatte har behov for støtte fra nettopp deg. Hvis du er leder er det viktig at du representerer arbeidsgiveren for eksempel ved å overbringe kondolanse, delta i begravelsen, følge opp ved eventuelt sykefravær, gi tilbud om eventuell oppfølging fra profesjonelt støtteapparat og liknende. Men det kan være at den sørgende har større behov for kontakt med andre på arbeidsplassen. 

2. Lytt oppriktig og innstendig når du snakker med den sørgende. Vær et medmenneske og vis empati.

3. Fortell at du er der for den sørgende dersom vedkommende ønsker støtte. Vær direkte og ærlig om din usikkerhet for å ta kontakt, hvis du opplever slik usikkerhet, og si at det er viktig at hun forteller deg hvordan hun ønsker å bli møtt.

4. Husk at sorgreaksjoner kan være forskjellige. Det du eventuelt selv har opplevd som viktig og riktig i sorg, behøver ikke å være det for andre. Vis respekt og tålmodighet for den etterlattes sørgemåte. Reaksjoner kan være forskjellige, og noen strever lenge med sorgen.

5. Det er ikke alltid så viktig å si så mye; bare vis at du bryr deg. Det varmer med en blomst eller en hilsen. Praktisk hjelp, for eksempel barnepass, hage- og husarbeid, kan være uvurderlig. Vis at du stiller opp over tid.