Du er her

Faller ut av arbeidslivet etter en hjernerystelse

En hjernerystelse kan være mer alvorlig enn du tror. Særlig unge og høyt utdannede risikerer å miste jobben etter en hjernerystelse.
Av Redaksjonen
Publisert 24.07.2019 15:25

En hard takling på fotballbanen, et fall på sykkelen eller et slag mot hodet kan koste deg jobben, særlig hvis du er i 30-årene og har høyere utdanning, ifølge en pressemelding fra Københavns universitet.

Mennesker som har fått en hjernerystelse har økt risiko for å falle ut av arbeidslivet, konstaterer en forskergruppe med ph.d.-forsker Heidi Graff og lektor Hana Malá Rytter fra Københavns Universitets Institutt for Psykologi i spissen. De har i et stort forskningsprosjekt fulgt 20 000 pasienter med hjernerystelse gjennom fem år.

Omkring 25 000 personer blir hvert år rammet av hjernerystelse i Danmark. Tidligere betraktet man hjernerystelse som en relativt ufarlig tilstand, men de senere årene viser forskningen at det kan ha store personlige omkostninger for noen pasienter.  De fleste kommer tilbake til jobb etter kort tid, men 10 – 20 prosent opplever at plagene blir langvarige og for noen blir det vanskelig å fortsette i arbeidslivet.

Forskerne undersøkte ikke pasientenes fysiske symptomer etter hjernerystelsen, men analyserte utelukkende pasientenes tilknytning til arbeidslivet henholdsvis seks måneder og fem år etter at skaden hadde skjedd.

Det viste seg at det er særlig folk med høyere utdanning som slutter i jobben etter å ha fått hjernerystelse. Personer med kort utdanning har 30 prosent økt risiko for å falle ut av arbeidsmarkedet etter en hjernerystelse. De med høyere utdanning har mer enn dobbelt så stor risiko som de med kort utdanning.

– Det er overraskende at hjernerystelsen har så massiv betydning for folks tilknytning til arbeidslivet fem år etter at uhellet skjedde. Langvarige plager som konsentrasjonsproblemer og trøtthet kan naturligvis ramme uansett om man har en lang eller kort utdanning. Når de som har lang utdanning har en så markant større risiko for å måtte slutte i jobben, kan det skyldes at de ofte har jobber hvor de selv i stor grad planlegger og prioriterer sine oppgaver. Og nettopp det å ha overblikk er en av de tingene som blir hardt rammet når konsentrasjonsevnen svikter, sier lektor og forsker i nevropsykologi ved Københavns Universitets Institutt for Psykologi Hana Malá Rytter. Hun er også leder for Dansk Center for Hjernerystelse.

Enkle oppgaver er bedre

Det kan synes som om mindre selvbestemmelse, med enklere og mer definerte arbeidsoppgaver, kan være en fordel for mennesker som er i ferd med å komme seg etter en hjernerystelse.

- Mennesker med høyere utdanning har ofte stillinger hvor de skal multitaske, samarbeide og flytte fokus mellom forskjellige oppgaver, samtidig som de har ansvar og skal ta beslutninger. Alt dette er kompetanser som blir rammet når en hjernerystelse rammer evnen til å konsentrere seg. Våre tall indikerer at en del av de rammede bare må erkjenne at de ikke kan klare det samme som før, sier Hana Malá Rytter.

Verst hvis du er i 30-årene

Forskerne fant også at yngre er mer utsatte for å forlate jobben enn de litt eldre. Verst ser det ut for pasienter mellom 30 – 39 år. Disse har dobbelt så stor risiko for å være uten en normal jobb som jevnaldrende som ikke har hatt hjernerystelse fem år etter skaden.

– Menn og kvinner i 30-årene er ofte akkurat ferdige med utdannelsen og i gang med å etablere seg både i yrkeslivet og som familie. I denne fasen av livet stilles det store krav både faglig og familiemessig. Forventningene til ens kapasitet er høye både fra samfunnet, fra arbeidsgiverne og fra en selv. Når man så blir rammet av langvarige følger etter en hjernerystelse, som blant annet påvirker oppmerksomhet og mental energi, så påvirkes hele deres livsperspektiv hardere enn hvis det skjer senere i livet, sier Rytter.

For de i aldersgruppen 40 – 49 år er risikoen omtrent 30 prosent høyere etter en hjernerystelse i forhold til jevnaldrende.  Men i gruppen 50 – 59 år så forskerne faktisk ingen nevneverdig økning i fravær fra arbeidsmarkedet.

Forskerne mener at leger, sykepleier og andre som møter pasienter med hjernerystelse i  høyere grad bør ta hele pasientens situasjon med i overveielsen når de gir råd om det videre  forløpet etter en hjernerystelse.  De som er unge og høyt utdannede og har full fart på både karriere og familieliv bør forberedes på at tilfriskningen tilbake til full kapasitet kan ta mer enn et par uker. Hvis ikke kan de påføre seg et stress som gjør at tilfriskningen tar lengre tid.