Du er her

Coachingens kvaliteter

Coaching har lite å gjøre med å fortelle folk hva de skal gjøre. Coaching innebærer å hjelpe individet til å finne ut hva det skal gjøre, hvordan det skal gjøre det og hva som hindrer en.
Av Anonym
Publisert 28.04.2004 12:00

Er coaching kun en mote som vil forsvinne til neste år?

Vil coaching bli ”glemt” på samme måte som transaksjonsanalyse og sensitivitetstrening, eller kan coaching overleve fordi metoden har unike kvaliteter? Hva er eventuelt disse kvalitetene?

For å kunne delta i diskusjonen, trenger vi litt innsikt i den historiske utviklingen. Betegnelsen coach er opprinnelig avledet av det ungarske ordet kocsi som betyr en vogn fra Kocs, en by i Ungarn.

Vognene fra Kocs var kjent for å være meget gode og solide. På 1500-tallet begynte man i England å bruke ordet coach om slike vogner.

Å coache innebar å føre en verdsatt person fra det stedet han var på til det stedet han ønsket å komme. Coach får dermed en symbolsk betydning: Å bringe mennesker fra hvordan de faktisk lever sitt liv i dag, til hvordan de ideelt sett ønsker å leve livet sitt.

Fra passiv til aktiv 

En coach blir det nødvendige virkemidlet for å få til denne læreprosessen eller denne transformasjonen. Den som ”blir coachet”, var opprinnelig helt passiv. I våre dager er imidlertid den som blir coachet, meget aktiv. I Norge har vi ikke noen egen betegnelse på den som blir coachet. Vi vil her kalle vedkommende coachi, av det engelske coachee.
Med bakgrunn i sine røtter, kan coaching deles i fem trender:
§ Studentcoaching
§ Idrettscoaching
§ Coaching som lederstil
§ Livscoaching § Executive coaching

Studentcoaching

På begynnelsen av1800-tallet brukte studentene ved Universitetet i Oxford betegnelsen coach som kjælenavn på sin ”tutor”. Dette var en hjelpelærer som ga privatundervisning til studenter før eksamen.

Læreren viste så stort engasjement og så stor interesse for at studentene skulle lykkes, at studentene følte de ble fraktet i lærerens vogn, trygt og godt, gjennom eksamen.

Pedagogikk betyr opprinnelig opplæring av barn, og stammer fra utdanning av unge gutter ”i den rette lære” innenfor den katolske kirke på 700-tallet. Guttene ble tilført den nødvendige kunnskap gjennom enveiskommunikasjon.

Andragogikk betyr utvikling av voksne og bygger på en helt annen lærelogikk der man tar utgangspunkt i individets behov og motivasjon for læring. I årene som kommer vil trolig dyktige og kreative lærere revitalisere studentcoaching ved å kombinere andragogikk og coaching. Resultatet kan bli nye former for læring og utvikling i skole og universitet.

Idrettscoaching

Det er først og fremst innen idrett og kunst betegnelsen coach er blitt kjent i nyere tid. Ordet coach i betydningen trener ble tatt i bruk fra 1880-årene. Det var da en betegnelse på en person som trente en gruppe roere for å vinne en regatta.

Trenere og idrettsutøvere videreutviklet innholdet i coaching. Opprinnelig brukte man behavioristiske teknikker. I sin enkleste og mest direkte form innebar dette bruk av straff og belønning. Dersom utøveren gjorde en god prestasjon, fikk han ros. Gjorde utøveren en dårlig prestasjon, fikk han kjeft. Treneren var eksperten som hadde svarene.

Tankegangen hvilte på en ordre- og kontrolltenkning.

Den første som bygde på mer humanistiske prinsipper, var Timothy Gallwey. Han hadde vunnet nasjonale tennismesterskap i USA og jobbet senere som tennistrener. Dette er beskrevet i hans klassiker The Inner Game of Tennis (1974).

Gallwey er bl.a. opptatt av hvordan vi tenker. Den største motstanderen er ikke nødvendigvis personen på den andre siden av tennisnettet, men vår egen tenkemåte. Vi er selv vår verste fiende. Vi må identifisere våre mentale barrierer og overvinne disse gjennom endret tenkemåte. Coachen holder opp et speil for coachien, så han kan se sin egen tenkning. Ifølge Gallwey skal coachen ikke lytte etter innholdet i hva som blir sagt, men etter selve tenkemåten som ligger til grunn for det som sies. Dette kan forklare hva personen fokuserer på og hvordan han definerer kjerneelementene i situasjonen.

Coaching som lederstil

Innen ledelse ble coaching trolig brukt første gang i 1958 av Myles Mace. Coaching ble da vurdert som en alternativ lederstil.

En skulle tro at dette skulle utvikle seg til å bli en meget sterkt trend. Det har ikke vært tilfelle. Andre lederteorier, som situasjonsbestemt ledelse, transaksjonsledelse og transformasjonsledelse, har vært førende.

Coaching kan imidlertid betraktes som en forlengelse av en delegerende lederstil innen situasjonsbestemt ledelse.

Ved bruk av teknikker som emosjonell intelligens (EQ) og selvledelse, vil trolig coaching som lederstil få fornyet interesse. EQ gir et fundament for god coaching og selvledelse blir en konsekvens av coaching.Livscoaching

Thomas Leonard er en av pionerene som har jobbet med personlig coaching og livscoaching. Han arbeidet opprinnelig med personlig finansrådgivning, men fant etter hvert ut at klientene egentlig ikke var opptatt av pengene i seg selv, men av det å kunne leve et godt og rikt liv.

Pengene var kun et middel, ikke noe mål. Derfor begynte Leonard i 1982 med livscoaching, basert på sine erfaringer med personlig finansiell planlegging. Han startet det første treningsprogrammet for å coache coacher ved Coach University i 1989.

Dette førte til dannelsen av International Coach Federation (ICF) i 1992. I 2001 hadde ICF rundt 4000 medlemmer i 26 land.

Livscoaching har en rekke forgreninger. Kretsen rundt Laura Whitworth, for eksempel, er bl.a. opptatt av å skape en kontekst hvor mennesket kan jobbe systematisk med de viktigste spørsmålene i sitt liv: Hva ønsker du å få ut av livet ditt? Hva trenger du av hjelp for å realisere drømmene dine?

Livscoaching er en av de sterkeste trender innen coaching. Sannsynligheten er stor for at betydningen bare vil øke.Executive coaching

Forskning viser at tradisjonell lederutvikling har liten effekt. Følges lederutvikling opp med coaching, kan effekten øke vesentlig. Kopler vi coaching til bruk av ”lederens verktøykasse”, kan effekten økes ytterligere.

Med verktøykassa mener vi virkemidler som ros og ris, delegering, konfliktbehandling, personlig effektivitet og det å takle den vanskelige medarbeider.

Det finnes verktøy på alle de fem ledelsesnivåene, fra selvledelse til ideologisk ledelse. I årene som kommer vil vi trolig se at flere og flere bedrifter vil gjøre seg nytte av executive coaching og lederens verktøykasse for å kunne lykkes. Vi vil også i økende grad se eksempler på kollegacoaching hvor medarbeidere hjelper hverandre til å nå sine mål.

En felles identitet

Coaching bygger på flere motstridende tilnæringsmåter: Psykodynamisk teori, kognitiv teori, behaviorisme, eksistensialisme, fenomenologi, humanisme, systemteori og gestaltpsykologi.

Likevel er coaching preget av noen kjennetegn:

(a) Stille spørsmål. I ordre- og kontrollteorier har lederen svaret. I coaching er det coachen som har svaret eller kan finne svaret.

(b) Coachen gir aldri råd, men antyder handlingsalternativer.

(c) Coachien oppfordres sterkt til å utvikle selvtillit. Coachen vil ofte ha større tillit til coachen, enn coachien har til seg selv.

(d) En av de største utfordringene ved utvikling er ”knowing-doing” gapet. Coachen bruker konkrete teknikker for å oppfordre til handling og dermed fylle gapet.

(e) Med bakgrunn i atferd og oppnådde resultater, gir coachen direkte tilbakemelding.

Filosofen og empiristen John Locke mente at mennesket var født som et ubeskrevet blad, en tabula rasa. Underforstått, mennesket må tilføres erfaringer. Coaching bygger først og fremst på at mennesket har unike talenter som kan videreutvikles og brukes.

Coaching representerer ikke et samspill mellom en som kan og en som ikke kan. Coaching er først og fremst et samarbeid mellom to likeverdige aktører, der coachen er 100 prosent opptatt av at coachen skal lykkes.

Fremtiden

Er så coaching kun en mote som vil forsvinne til neste år? Spørsmålet kan bare besvares med nye spørsmål: Om ett år, kan det da være rimelig å anta at flere og flere mellomledere og teamledere betrakter seg som coacher, der oppgaven er å hjelpe medarbeidere til å sine mål?

Om to år, vil da enkelte lærere hevde at deres jobb egentlig dreier seg om coaching?

Om tre år, vil da far og mor finne ut at dersom man coacher hverandre, kan dette få positive konsekvenser for hele familien? Om fire år, vil da enkelte leger, sykepleiere og terapeuter, som jobber ut fra et helhetssyn, også betrakte seg som coacher?
Litteratur:
Ledelse. Verktøy og virkemidler. Universitetsforlaget 2003. 2. utgave Coaching. Å hjelpe ledere og medarbeidere til å lykkes. Universitetsforlaget 2002.