Du er her

Arbeidstakers plikter ved sykdom

UKENS JURIDISKE DILEMMA: Vi har en arbeidstaker som har vært sykemeldt over en lengre periode. Vi er kjent med vår tilretteleggingsplikt, og har blant annet utarbeidet en oppfølgingsplan. Vi lurer imidlertid på hva vi kan kreve av arbeidstakeren? Har han noen plikter under sykemeldingsperioden for å ha krav på sykepenger?
Av Redaksjonen
Publisert 10.01.2019 08:57

Arbeidsgiver har hovedansvaret for både tilrettelegging og oppfølging av sykemeldte på arbeidsplassen. Arbeidstaker har på sin side konkrete plikter som stiller krav til arbeidstakers aktivitet og medvirkning under sykefraværet. Brudd på disse pliktene kan føre til at retten til sykepenger faller bort. 

Arbeidstakers aktivitetsplikt

For å få rett til sykepenger må medlemmet "så tidlig som mulig og senest innen 8 uker" prøve seg i "arbeidsrelatert aktivitet", jf. folketrygdloven § 8-4. Aktivitetsplikten gjelder gjennom hele sykefraværet, og etter åtte uker gjør NAV en vurdering av om plikten er oppfylt. For å ha rett til å motta sykepenger også etter denne vurderingen, er hovedregelen at arbeidstakeren må være i arbeidsrelatert aktivitet.

Aktivitetsplikten oppleves streng da den pålegger arbeidstakeren å prøve ut sin funksjonsevne. Plikten er imidlertid ikke absolutt. Arbeidstakeren er ikke pålagt arbeidsrelatert aktivitet dersom medisinske grunner klart er til hinder for slik aktivitet. Dette må sykemelderen eventuelt dokumentere med en utvidet legeerklæring på sykemeldingen. Unntak fra aktivitetsplikten gjelder også dersom arbeidsrelaterte aktiviteter ikke kan gjennomføres på arbeidsplassen. Dette er typisk i små bedrifter med sterkt begrensede tilretteleggingsmuligheter.

Det bør nevnes at selv om man gjennomfører slik arbeidsrelatert aktivitet, vil arbeidstaker fortsatt motta fulle sykepenger såfremt han er 100 % sykemeldt. Det er først når sykemeldingen graderes sykepengene vil reduseres, men i slike tilfeller vil arbeidstakeren motta lønn.

Arbeidstakers medvirkningsplikt

Arbeidstaker har en generell medvirkningsplikt, som utvides under sykefravær. Medvirkningsplikten er hjemlet både i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven og innebærer at arbeidstaker skal "medvirke til utarbeiding og gjennomføring av oppfølgingsplaner", samt "delta i dialogmøte etter innkalling fra arbeidsgiver".

Arbeidstakeren må følgelig gi opplysninger om sin funksjonsevne slik at hensiktsmessige tiltak blir valgt. Opplysningene fra arbeidstaker skal kunne bidra til å få tilrettelagt arbeidet slik at vedkommende kan komme tilbake i jobb, og skal være utgangspunktet for en dialog og oppfølgingssamtaler mellom arbeidstakeren og arbeidsgiveren.

Det er imidlertid kun opplysninger om hva den enkelte mener å kunne utføre av oppgaver som kan kreves. Arbeidstaker er ikke pliktig til å gi medisinske eller andre sensitive opplysninger.

Konsekvenser ved brudd

Det følger direkte av loven at brudd på arbeidstakers aktivitetsplikt eller medvirkningsplikt kan føre til bortfall av retten til sykepenger. Under forutsetning av at arbeidsgiver har oppfylt sine egne plikter under sykefraværet, kan arbeidsgiver benytte seg av disiplinærreaksjoner som advarsel og oppsigelse.

Om arbeidsgiver har grunnlag for å si opp arbeidstakeren som følge av brudd på medvirkningsplikten eller aktivitetsplikten vil naturligvis avhenge av grovheten i arbeidstakerens opptreden. Det gjøres oppmerksom på at arbeidstaker har et særlig oppsigelsesvern de første 12 månedene av sykefraværet. Dersom arbeidstaker sies opp innenfor denne verneperioden, skal oppsigelsen anses for å være begrunnet i sykefraværet med mindre noe annet gjøres overveiende sannsynlig. En oppsigelse vil dermed kunne føre med seg en tung dokumentasjonsjobb for arbeidsgiver.

Faktaboks

Ledernetts juridiske ekspert:
Jens Kristian Johansen er advokat og partner i Advokatfirmaet Grette. Han har over 20 års erfaring som advokat med arbeidsrett, pensjon og prosedyre som sine spesialfelt. Til daglig jobber Johansen som advokat og leder av Arbeidslivsavdelingen i Grette.