Du er her

Alle leser stillingsannonser

Sju av ti i yrkesaktiv alder leser stillingsannonser i papiravisen, enten de er på utkikk etter ny jobb eller ikke. På internett treffer du først og fremst dem som aktivt søker etter noe annet å gjøre.
Av ivar@askmedia.no
Publisert 11.09.2007 08:00

Internettets endelige seier over papiravisen som viktigste kanal for stillingsannonser er avlyst eller i det minste utsatt, skal vi tro en undersøkelse som Barometer Markedsanalyse har utført for Stavanger Aftenblad.

Her går det fram at 69 prosent av befolkningen i alderen fra 20 til 59 år i avisas viktigste nedslagsfelt har lest eller tittet på en stillingsannonse i en papiravis i løpet av den siste måneden.

Derimot har bare 24 prosent av sør-rogalendingene vært innom en jobbportal på internett, og bare 23 prosent har lest eller tittet på en jobbannonse i et fagblad den siste måneden.

Nettbruk tar seg oppNaturlig nok er det de aktive jobbsøkerne som er mest ivrige, uansett kanal. Dette er de som sier de vurderer å bytte jobb innen det kommende halvåret. 84 prosent av dem sier de har sett på en stillingsannonse i en papiravis i løpet av den siste måneden.

Men det er særlig internettbruken som tar seg opp blant dem som er på jobbjakt. 62 prosent av denne gruppa oppgir å ha besøkt en jobbportal i løpet av siste måned, altså en andel som er to og en halv gang så høy som for gjennomsnittet.

21 prosent av de spurte sier de har sett en stillingsannonse på en bedrifts hjemmeside den siste måneden. Blant dem som er på jobbjakt, er andelen dobbelt så høy: 45 prosent.

Papiravis treffer alleKonklusjonen er at stillingsannonser på internett i stor grad treffer dem som er aktivt på jobbjakt, mens stillingsannonser i papiravisen treffer nærmest alle. Det mener salgssjef for rubrikkmarkedet i Stavanger Aftenblad, Christian Tønnevold.

- Så hvorfor skal jeg betale for at annonsen blir sett av en masse mennesker som likevel ikke er på utkikk etter ny jobb?

- Fordi du som arbeidsgiver helst vil ha tak i dem som ikke er på jobbjakt. Det finnes jo ingen reell arbeidsledighet for tiden, så ofte er det slik at de beste kandidatene allerede sitter i gode stillinger. En stor abonnementsavis er et massemedium som gir deg muligheten til å påvirke denne gruppa. De som derimot er aktivt jobbsøkende, leser alt mulig likevel, svarer Tønnevold

ProfileringseffektSelv blant dem som oppgir at de overhodet ikke er jobbsøkende, sier hele 58 prosent at de har lest eller tittet på en stillingsannonse bare i løpet av den siste uken. Fordi stillingsannonsene i papiravisen treffer så mange, blir de, ifølge Tønnevold, viktige for profilering av virksomheten og ikke bare for den isolerte hensikten å rekruttere nye medarbeidere.

- Om du lar være å annonsere på papir, kommer ingen til å få vite at du er i vekst og trenger folk, argumenterer han.

Heftig press i arbeidsmarkedetUndersøkelsen er gjort lokalt i Sør-Rogaland. I dette området er Stavanger Aftenblad et dominerende annonseorgan på papir. Presset i arbeidsmarkedet er dessuten heftigere her enn kanskje noe annet sted i Norge. Av den grunn er Aftenbladet Norges nest største avis på stillingsannonser etter Aftenposten, målt i brutto volum og omsetning - til tross for at avisa opplagsmessig bare er landets åttende største.

- Jeg vil anta tendensene i vår undersøkelse av Sør-Rogaland stemmer med virkeligheten også i Bergens- og Trondheimregionen og andre steder hvor det er én dominerende aktør når det gjelder stillingsannonser i papiravis, sier Christian Tønnevold.

Nedgang i nettets favør?Stavanger Aftenblad bestilte undersøkelsen for å bringe klarhet i forestillingene om forholdet mellom nett og papir når det gjelder stillingsannonser.

- Det er i stor grad nettfolk som har vært snare med å spå papiravisens død. Vår undersøkelse viser at dette er betydelig overdrevet, og ikke minst har man oversett hvor mange som leser stillingsannonser i avisen selv om de ikke er på jobbjakt, sier Tønnevold og fortsetter:

- Akkurat nå har vi en veldig stor pågang av stillingsannonser på papir. Det er i stor grad et utslag av høykonjunktur og et presset arbeidsmarked. Når det blir dårligere tider, vil utviklingen kanskje gå i nettets favør. Da blir det ikke lenger så viktig for arbeidsgivere å vise seg fram, i og med at det blir flere aktive jobbsøkere.