Du er her

12 gode råd: Slik takler du kritikk

Det er nyttig med feedback, men det er ikke alltid så lett å takle det vi opplever som kritikk. Her er 12 gode råd for hvordan du kan gjøre kritikken konstruktiv både for den som gir kritikk og den som mottar den.
Av Redaksjonen
Publisert 17.09.2019 10:55

Psykolog Guro Øiestad har gitt ut flere bøker om feedback, kritikk og selvfølelse. Hun er spesialist i klinisk voksenpsykologi, førstelektor ved Psykologisk Institutt og hun holder kurs og foredragsvirksomhet for arbeidslivet. Hun har også privat praksis i psykologfellesskapet Angst og Jubel.

For noen år siden utga hun boken «Kritikk» på Gyldendal Akademisk, som hun ble intervjuet om i Personal og Ledelse. I boken gir hun 12 gode råd for hvordan man kan bli flinkere til å mottak kritikk.

1. Bruk hodet

Ikke stol på magefølelsen alene. Magen er et primitivt organ å tenke med! Den første innskytelsen vil ofte være å reagere med akutt selvforsvar. Kople heller inn hodet. Få tak i fornuften i tillegg til følelsene. Den andre kan ha viktige ting å formidle, og kanskje har du noe å lære.

2. Innstill deg på mottakelighet

Legg andre ting til side og innstill deg på å motta det som kommer. Fokuser på det den andre faktisk sier. Som mottaker må du ta din del av ansvaret i en kritikksamtale.

3. Gi "mottakelsesforsikring"

Vis eller si at du vil lytte til kritikken. Å gi kritikk er ofte vanskelig for avsenderen (for eksempel for en ansatt overfor lederen). Mottakelsesforsikring må inneholde et budskap om at vi ikke vil tillegge avsenderen en intensjon vedkommende ikke har, at vi vil respektere det som sies og at vi setter pris på åpenheten. Eksempel: Dette skjønner jeg er viktig, jeg vil gjerne høre mer."

4. Lytt og spør

Forsøk å få klarhet i hva som er meningen med, og årsaken til, kritikken. Du vil føle behov for å forklare og forsvare deg. Det kan du også gjøre, men ikke gjør det på impuls. Spørsmål er det beste verktøyet du har. Da åpner du for en dialog. Eks. "Kan du forklare litt mer om hva du mente med det du sa?".

5. Be om mer

Lytt og spør til den andre har tømt seg. Har du mer å si om dette? Har du flere eksempler? Da formidler du en åpenhet for å få tak i det som formidles. Den andre får hjelp til å fortelle, og blir forsikret om din villighet til å lytte og forstå. Da får også følelsene hjelp til å falle til ro. Når du har åpnet for en dialog, kan du sette ord på dine egne følelser og reaksjoner.

6. Gjenta den andres budskap

Gjenta det den andre har sagt med dine egne ord. Da får du bekreftet at du har forstått riktig, og den andre får bekreftet at han har nådd fram og blir tatt på alvor. Det skaper en stemning av interesse og forståelse.

7. Ta hver sin tur

Det holder ikke at den ene får tømt seg for alle sine frustrasjoner. Begge må få anledning til å fortelle om sine følelser og sin opplevelse. Eks: "Nå kan du snakke først, så skal jeg lytte. Etterpå er det min tur. OK?"

8. Spør hva kritikeren ønsker seg

Spørsmål om hva kritikeren ønsker seg, stimulerer til reformulering av kritikken: Hva vil vedkommende ha tilstedeværelse av, fremfor: Hva vil hun ha bort? Eks: "Hvordan ville du ønske at jeg reagerte i en tilsvarende situasjon?". Da hjelper du den andre til å få tak i sin intensjon. Dessuten får du råd om hvordan du kan endre situasjonen, hvis du vil.

9. Lag avtaler

Det kan være nyttig å la samtalen munne ut i en avtale om hva dere kan gjøre annerledes neste gang noe tilsvarende skjer. Poenget er å øke sjansen for at en endring skjer, hvis dere er enige om det. Men: Det skal ikke bli noe man slår den andre i hodet med. Er avtalen vanskelig å gjennomføre kan den reforhandles.

10. Ta det du kan bruke, og legg resten bort

Du er ikke forpliktet til å legge deg flat for andres krav og ønsker. Du må selv vurdere hva du vil lære av kritikken og hva du vil gjøre noe med. Du kan sette grenser, og du kan forhandle. Eks: Hvis jeg strekker meg mot deg, trenger jeg at du også ofrer noe for meg.

11. Legg deg flat hvis ansvaret åpenbart er ditt

Du har lov til å gjøre tabber. Du har også lov til å ta ansvaret for dem. Noen ganger er ikke en kort unnskyldning tilstrekkelig. Man trenger tid på å legge frustrerte følelser bak seg. Men: Bevisst å legge seg flat er vesensforskjellig fra å automatisk ta på seg all skyld. Begge parter har som regel bidratt når noe går galt.

12. Avvis utskjelling og usaklighet

Du skal lytte til hva folk har å si, men det betyr ikke at du skal la deg skjelle ut. Du beskytter både din egen og andres verdighet ved ikke å la deg skjelle ut. Forsøk å gjøre det om til en dialog. Eks: Det du sier der, er et personlig angrep, og jeg synes ikke vi skal snakke om dette på en slik måte.