Du er her

12 frynsegoder som gjør hverdagen enklere

Vaskehjelp, sommertid, transport og barnepass gjør livet lettere for mange ansatte. Vi har sett nærmere på hvilke frynsegoder som gir dine medarbeidere mere tid og bedre økonomi.
Av Karine Hildonen Henriksen
Publisert 22.11.2012 09:45

(Ill.foto: Colourbox)

Therese Karoline Gjerde i PwC.

Frynsegoder, eller naturalytelser i arbeidsforhold, som letter hverdagen gir mange positive utslag både for de ansatte og for virksomheten mener skatteekspert og advokat i PwC, Therese Karoline Gjerde. – Det kan bidra til økt trivsel på jobb, bedre samhold blant de ansatte og helsegevinster. Noe som igjen kan føre til at ansatte yter mer, og kanskje også blir litt lengre i jobben, sier hun.


Sparer tid og penger

Tid er kanskje blitt en av våre mest ettertraktede goder. Hvis ansatte tilbys en times trening i arbeidstiden, sponset transport, vaskehjelp og kantinemat vil dette fort utgjøre 4 til 5 timer spart i løpet av en arbeidsuke. Enkelte frynsegoder kan dessuten bedre økonomien til medarbeiderne, selv om noen er skattepliktige.

– Dersom en ansatt bruker 10 000 kroner til vaskehjelp i året privat, må man i verste fall tjene over 19.000 kroner brutto for å få nok utbetalt etter skatt til å betale regningen. Hvis arbeidsgiver dekker regningen, slipper man med å betale skatten på marginalt 4.780 kroner, forklarer hun.


Lojalitetsbyggende

Mange virksomheter bruker populære frynsegoder bevisst for å tiltrekke seg de beste kandidatene. I en tid der mange arbeidsgivere er forsiktige i lønnsforhandlingene, kan nyttige frynsegoder fort bli et konkurransefortrinn. Når ansatte føler seg verdsatt av arbeidsgiver, eksempelvis i form av tiltak som forenkler hverdagen, vil kanskje terskelen for å skifte arbeidsgiver være noe høyere.


12 populære frynsegoder

1. Betalt trening i arbeidstiden

Dette gir gevinster på alle fronter. Bedriften får sunne og friske medarbeidere som igjen fører til lavere sykefravær. Samholdet blant kolleger øker og du kan få økt effektivitet blant ansatte. Medarbeiderne kan spare opp til en time eller to i uken på dette tilbudet. Her finnes to varianter:

1) Fri trening i arbeidstiden. Det er skattefritt. Eksempelvis kan den ansatte ta seg en jogge- eller spasertur i arbeidstiden.

2) Bedriftsidrett hvor man har ulike aktiviteter for ansatte i bedriften.

Forutsetningen for skattefritak er at tilbudet er iverksatt av bedriften, er i regi av bedriftsidrettslaget og tilbys alle ansatte.

– Dette er et spesielt godt tilbud til de som sliter med å komme seg opp en time tidligere på dagen, eller som ikke klarer å komme seg ut av sofaen etter middag. Trening i arbeidstiden kan være det som avgjør hvorvidt ansatte får trent eller ikke, forklarer skatteekspert Therese Karoline Gjerde i PwC.

Hun påpeker at trening på jobb også kan være motiverende i den forstand at kolleger drar hverandre i gang. Vær imidlertid klar over at arbeidsgivers dekning av personlige treningskort er skattepliktige.

– Dersom ansatte uansett har et medlemskap i et treningssenter, vil det det alltid være gunstig for den ansatte at arbeidsgiver sponser dette.

2. Barnehageplass

Tilbud om barnehage for bedriftens ansatte er skattefritt etter reglene om bedriftsbarnehage. Og det er ingen tvil om at det kan lette hverdagen for ansatte som sliter med å få seg en barnehageplass, eller som har nærmeste barnehageplass langt fra hjemmet eller arbeidsgiver. Som arbeidsgiver kan du kjøpe bedriftsplasser i privateide barnehager. Når dette tilbys dine medarbeidere er det helt skattefritt. Arbeidsgiver slipper arbeidsgiveravgift og den ansatte trenger ikke å skatte av fordelen. Betingelsen er at arbeidsgiver drifter eller har eierandeler og innflytelse på driften.

– Mange foreldre er dessuten ikke så ”heldige” med timingen av sine barnefødsler, hvis man ser det i barnehagesammenheng.

Dersom medarbeideren skal tilbake til jobb i januar, og ikke har barnehageplass før i august, kan arbeidsgiver sikre den ansatte en barnehageplass innenfor reglene om bedriftsbarnehage, slik at medarbeidere som ønsker å jobbe får anledning til det.

3. Full lønn ved sykdom/ svangerskapspermisjon

Full lønn under foreldrepermisjonstiden kan være et gode som forenkler hverdagen til kvinner som tjener litt mer enn gjennomsnittet. Folketrygden dekker opp til 6 G, noe som tilsvarer en lønn opp til 492 700. Dersom arbeidsgiver kompenserer for tapt arbeidsinntekt i denne perioden, vil det oppleves som en forenkling og trygghet for disse foreldrene. De slipper økonomisk usikkerhet og kan dermed opprettholde samme levestandard som tidligere.

4. Ekstrahjelp i hjemmet

I en hektisk familiesituasjon kan husvask fortone seg som et mareritt. Det er både tidkrevende og lite lystbetont. En god løsning for å få bedre tid i hverdagen kan være å kjøpe renhold.

– Hvis du uansett betaler kr 10 000 i året til vaskehjelp i hjemmet, og arbeidsgiver tilbyr å betale dette som en naturalytelse eller refusjon, er det skattepliktig.

Det vil likevel være lønnsomt for den ansatte, både i form av spart tid og penger. Denne frynsegoden blir innberettet som lønn. Dersom den ansatte ligger i toppskattetrinn 1, med en lønn mellom 490 000 og 796 400, vil den ansatte betale kr 4 480 i skatt for denne vaskehjelpen. Arbeidsgiver betaler 1 410 kroner i arbeidsgiveravgift (14,1 prosent). Til sammenligning må du tjene ca. 18 100 kroner for å få utbetalt de 10 000 kroner som du selv må betale, dersom arbeidsgiver ikke dekker dette. Andre eksempler av denne typen goder er for eksempel, snømåking, lufting av hund og barnepass.

5. Skjorterens

Skjortestryking kan være et pes i en hektisk hverdag.

– Arbeidsgiver kan på samme måte som vaskehjelp dekke en privat kostnad som dette. Mange selskaper har avtaler med renserier som henter og leverer skjorter, slik at de ansatte slipper å tenke på dette. De kan levere og hente skjortene på arbeidsplassen. Slik dekning er skattepliktig som lønn.

6. Ekstra fridager

Å gi ekstra fridager i forbindelse med jul eller påske, eventuelt også inneklemte fredager, kan bidra til å gi ansatte en enklere hverdag. Det åpner også opp for at medarbeideren kan ta en langweekend for en skikkelig rekreasjon.

– De fleste har mange ærender i forbindelse med høytider. Ved å tilby en ekstra fridag kan ansatte samle opp alle sine gjøremål og få dette unna på en dag, i stedet for at man kanskje faller for fristelsen til å ta mange lange lunsjer – eller utføre private gjøremål i arbeidstiden, forklarer Gjerde.

Sommertid på jobben er for mange blitt et lukrativt frynsegode. Alternativet til kortere arbeidsdager om sommeren, kan være fleksitid eller kjernetid. Det gjør at ansatte kan få utført private gjøremål uten å få dårlig samvittighet. Gjerde nevner også sponsing av fridager til medarbeidere som studerer i form av videre- eller etterutdanning. Det vil helt klart forenkle hverdagen.

7. Fleksibilitet – hjemmekontor

Dersom dine medarbeidere har selvstendig jobb og i prinsippet kan avgjøre når og hvor de vil utføre arbeidsoppgavene, vil en hjemmekontorløsning fungere godt.

– Dette er helt skattefritt og i prinsippet et gratis frynsegode som virker stressdempende. Man glemmer ofte å kalle dette frynsegode, men vi skal ikke kimse av dette. Dersom medarbeiderne eksempelvis har planleggingsdager i barnehager eller på skole, vil de kanskje kunne få noen timers arbeid utført selv om de er hjemme. En annen positiv effekt er at balansen mellom privatlivet og jobben ofte blir bedre.

8. Forsikringer

Mange virksomheter tilbyr pensjonsordninger og forsikringer til sine ansatte.

– Ved å sørge for uføreforsikring, livsforsikring og etterlatteforsikring, som man ofte har privat, vil det naturligvis forenkle de ansattes hverdag. Dette ser vi gode eksempler på når ulykken først inntreffer. Premien er imidlertid skattepliktig.

Gjerde legger til at dersom man allerede har en forsikringsordning for ansatte, kan en liten sak som det å utvide reiseforsikringen til også gjelde for privatreiser, være noe som oppleves som en forenkling av hverdagen.

9. Transport til jobben

Sponsing av månedskort til de ansatte kan være et gunstig frynsegode. Dette vil dessuten kunne gi færre taxiregninger når de ansatte skal ut på tjenestereise i lokalmiljøet. Noen selskaper tilbyr egen transport i form av busser til og fra jobben. Dette vil for mange helt klart være både tidsbesparende, men også noe som gir bedre økonomi fordi den ansatte slipper bruk av egen bil, parkering, bompenger etc. Arbeidsgivers dekning av slike goder vil være skattepliktige.

10. Kantinemat

Dine medarbeidere kan fort spare en time i uka ved at bedriften tilbyr kantinemat. Et annet godt argument for å tilby kantinemat er at arbeidsgiver sikrer at de ansatte til en viss grad får i seg en variert kost.

– Skattemessig er dette også gunstig. De ansatte må betale en egenandel som tilsvarer råvarekostnaden. En slik egenbetaling ligger ofte på 400 til 700 kroner i måneden avhengig av hva som tilbys. Alt arbeidsgiver dekker utover råvarene, som kantinedrift, personale, lokaler, opprydding etc. er skattefritt.

11. Helseforsikring

Mange virksomheter tilbyr bedriftshelsetjeneste som sikrer helsemessig oppfølging av medarbeiderne. Noen bransjer har et mer risikofylt arbeidsmiljø enn andre, med større sjanser for sykdommer, skader og psykiske belastninger. Disse er pålagt å knytte til seg en godkjent bedriftshelsetjeneste.

Utover dette tilbyr noen virksomheter ekstra helseforsikringer, som gjør at ansatte slipper lang ventetid og blir sikret behandling innen gitte tidsfrister.

– Eksempelvis kan en ansatt få en operasjon eller undersøkelse tidligere enn om de skulle benyttet seg av det offentlige helsetilbudet. Her er det tid, bekymring og sykemeldinger spart, poengterer Gjerde.

En slik forsikring er skattepliktig for den ansatte, men en ordinær bedriftshelsetjenesteordning er skattefri.

12. Firmabil

Bilhold kan være en dyr og tidkrevende affære. Dersom ansatte har et stort behov for bil både i jobben og privatlivet kan firmabil være et nyttig frynsegode på mange måter.

– Det kan lette hverdagen både i form av bilkjøp, vedlikehold og reparasjoner, dekkskift etc.

Firmabilen er skattepliktig og derfor er det viktig å lage et regnestykke i hvert enkelt tilfelle. Som hovedregel må det private behovet for bil være av en viss størrelse for at det totalt sett blir kostnadsbesparende.

– Dersom man ikke trenger bil i privatlivet vil en firmabil bare bli en ekstra kostnad for medarbeideren.

Reportasjen er fra Personal og Ledelse nummer 7/2012.

_____________________________


Har du leder- eller personalansvar?

Bestill et abonnement i dag!

Åtte ganger i året byr vi på masse  nyttig  fagstoff for deg som har personalansvar og for deg som leder og utvikler mennesker.

"

Gjør som 40 000 andre ledere, få med deg siste nytt om:

- Leder- og organisasjonsutvikling
- Rekruttering og utvelgelse- Kompetanseheving

Hold deg oppdatert med vårt gratis nyhetsbrev som blir sendt ut en gang i uken.

"