Du er her

Å lede seg selv

Du kjenner tidsfristene puste deg i nakken. - Spennende og utfordrende lederjobb, ble det sagt. Kanskje i meste laget begynner du å ane.
Av Anonym
Publisert 01.04.2004 12:00

For mange medarbeidere og ledere har friheten til å ta ansvar for egne mål og arbeidsprosesser aldri vært større. De fleste opplever dette som et gode.

En får i større grad velge hvor en vil bruke kreftene sine, eller hvordan man vil bruke dem. Det oppleves anerkjennende å få frihet og ansvar. Samtidig har sjelden kravet om resultater vært mer uttalt: Frihet under ansvar. Dersom ansvaret ikke håndteres riktig, kan friheten bli stien til ufrihet, til stress og utmattethet.

Større tempo

Det å kunne lede seg selv blir en viktigere og viktigere ferdighet for å leve godt, ja for å kunne klare seg i arbeidslivet. En ferdighet vi i mange tilfeller har et for lite bevisst forhold til.

Dersom vi ikke tar styringen selv, vil vi bli ledet av omgivelser og oppgaver. Den indre rytmen vil overdøves av den ytre.

Tempoet i arbeidslivet er i løpet av det siste tiåret skrudd markant opp. Svar på brevet du sendte fra deg kommer ikke i slutten av uken, det kommer i løpet av minutter.

Tiden du brukte til å slappe av i bilen mellom kundebesøkene, brukes nå "handsfree" til å gjøre nye avtaler og til å holde kontaktene varme. I starten ble du urolig av å måtte ha telefonen på etter jobb, i dag er du urolig ved tanken på å slå den av!

Ledelsesform og personlig utvikling

Selvledelse er både en ledelsesform, da ofte omtalt som superledelse, og et verktøy til personlig utvikling. I begge sammenhengene står det personlige eierforholdet til prosessen og valgene sentralt.

Sannheter vi selv finner har større verdi, er ofte mer motiverende og har bedre holdbarhet, enn slike andre har funnet for oss.

Hvor er jeg?

Ett av de viktigste grepene vi kan gjøre er å presse oss til å stoppe opp for å vurdere hastighet og retning. Hvordan og til hva bruker jeg tiden min? Hvilken balanse har jeg mellom ulike livsarenaer? Liker jeg det jeg driver med, eller ville jeg helst gjort noe helt annet?

Det å gi plass til verdiavklaringer er viktig fordi vi ellers står i fare for å bevege oss for langt bort fra det vi egentlig ønsket. Vansken for mange er at man sliter med å få satt av tid/gi prioritet til denne typen refleksjoner, dessuten kan konklusjonene være krevende å iverksette og ikke minst etterleve.

Hvor er jeg på vei?

Et annet viktig virkemiddel er gode mål Det er viktig å ha mål å strekke seg etter, men det er vel så viktig å ha mindre mål du kan nå på veien. Mål som er motiverende og konkrete, som har betydning for deg å nå.

I en hektisk hverdag er det ikke alltid at det du oppnår blir stående i sentrum av din oppmerksomhet. Ofte er det du ikke fikk gjort, eller som du ikke følte at du gjorde godt nok som preger tankene.

En leder jeg arbeidet med avsluttet hver dag med å notere seg fem ting han hadde fått utført i løpet av arbeidsdagen. Så la han lappen på den mer eller mindre ryddige pulten og gikk hjem. Neste dag fikk han en god start på arbeidsdagen ved svart på hvitt bli minnet på at han fikk noe ut av dagen før.

Prioriteringens dilemma

- Du må prioritere bedre, er et vanlig råd mange av oss har fått når vi sliter med å strekke til. Utfordringen er likevel ikke å tenke tanken, men å sette den ut i livet.

Det å prioritere, og ikke minst prioritere bort kan sitte langt inne, men er likevel en viktig øvelse. Å trene på å si nei, på å plassere sine oppgaver i kategoriene "Må", "Kan", "Burde", "Skal ikke", er ikke bare nyttig, men for noen helt nødvendig.

Innledningsvis vil mange trenge en samarbeidspartner. Gjerne egen leder for å være trygg på at prioriteringene er i samsvar med leders forventinger, eller en coach som hjelper/presser en til å holde fokus.

Presskontroll

Tenk deg en skala fra 1 - 10. Hvor høyt er presset du opplever deg utsatt for? Hvor mye av presset er fra omverden, hvor mye er fra deg selv? Hvor høyt ønsker du at det skal være?

Ikke sjelden vil en kunne se at en betydelig del av tyngden på egne skuldre er ens egen bør. Dette fordi en har satt egne krav og forventninger som overgår arbeidsgivers eller samarbeidspartneres.

Mange blir ufrie og mister overskuddet fordi de hele tiden skal være litt bedre enn andre. Lysten til å ta på seg oppgaver undergraver fornuften. Vi tar for mye ansvar for andres arbeid, eller vi lener oss av andre egne grunner for langt frem. Den verste kritikeren...

Mange av oss er vår egen verste kritiker. Vi tillater oss å si ting til oss selv vi aldri ville sagt til andre. Vi evaluerer og deevaluerer egen innsats på måter som ville utløst arbeidskonflikter dersom vi hadde spilt det ut mot våre kolleger.

Er det ikke 100%, er det ikke verdt noe! - er ett eksempel på en tanke vi la være gyldig for oss selv, men som vi ikke ville unne andre. Andre eksempler på "tankefeller" kan være; Siden jeg ikke fikk det til sist, får jeg det sikkert ikke til nå!

Får jeg det til, skyldes det at jeg var heldig! Dersom jeg ikke lykkes, er det min skyld alene! Den indre stemmen styrer oss ofte mer enn vi er klar over. Den øker presset uten at vi kjenner skyvet.

Start med deg selv

Hva er nyttig ved å reflektere over indre og ytre press? Noe av nytten ligger i at dersom du kan identifisere presset, kan du forebygge noe av stresset.

Dersom du er i stand til å utvikle en sterkere grad av presskontroll, kan du redusere noe av ditt behov for stresskontroll. I dette arbeidet vil det for mange av oss være lurt å starte med vår egen del.

Dette fordi vi kanskje egentlig har størst kontroll over denne delen hvis vi gjør den synlig for oss selv. Målet er jo ikke å fjerne presset helt, men å hjelpe oss selv til å ta disse få stegene tilbake fra stupet, som gjør at vi kan nyte utsikten! I det å øke sin egen struktur ligger også et arbeid i forhold til omgivelsene.

Dersom du skal få bedre rytme, bedre fokus og sammenheng mellom oppgaver og egne ressurser er du nødt til å synliggjøre resultatene av dette arbeidet.

Du vil antageligvis oftere si nei enn før til å ta på deg oppgaver, i hvert fall de som egentlig ikke er dine. Kanskje vil du redusere tiden du bruker på møter, eller antallet reiser. Kanskje vil du kreve at andre må overta noen av dine oppgaver slik at du får viet nøkkelleveransene dine mer oppmerksomhet.

Lite synlige men viktige endringer

Du vil også kunne gjøre endringer som i mindre grad er synlige for omgivelser, men viktige for deg.

Eksempler på dette kan være å skjerme deg for avbrytelser når du trenger konsentrasjon. La innkommende telefoner gå via en telefonsvarer. Sjekke mail kun på gitte tidspunkt framfor hele tiden.

Å gi seg selv blomster

Selvledelse innebærer også at man i større grad tar ansvaret for å belønne seg selv for god innsats eller for å ha nådd mål. Vi trenger alle bekreftelser på at vi lykkes.

God selvledelse vil innebære at man tar dette på alvor, men og at man ikke gjør seg avhengig av at omverden skal se dine behov og dekke dem alene.

Det er lov å be om blomster og det er også lov å gi dem til seg selv!

Noe arbeid har kvaliteter som gjør at det er belønnende i kraft av seg selv, annet arbeid er mindre lystbasert og gjør deg mer avhengig av markeringer, av at du tenner noen fakler langs veien.

En leder med et visst talent for skrivevegring fortalte meg at han ved flere anledninger hadde latt kontor være kontor og tatt med seg den bærbare PCen til Frognerseteren.

Den vakre utsikten og de hyggelige omgivelsene 20 minutter unna skrivebordet, smittet positivt inn i arbeidsoppgavene og han klarte å konsentrere seg. Vi har ulike muligheter - bruk dem!

Ta steget

Noen har sagt at god selvledelse dreier seg om i større grad å la seg styre av kompasset enn klokken.

Du kan beholde eller gjenvinne kontrollen over arbeidet ditt, og tenne gnisten som var i ferd med å brenne ut ved at du sikrer eget overskudd og riktig retning.

Husk at en bevegelse i riktig retning kun er et lite steg unna!